Åndene og jeg (Heftet)

som skapt for hverandre

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 269
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: There's more to life than this
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202446093
Omtale Åndene og jeg

Åndene trenger ingen invitasjon

Forbløffende, gripende og nærmest usannsynlige historier fra virkeligheten som fremkaller både latter og tårer!

Av Kari Kahrs

«Du er et medium!» Theresa Caputo trodde ikke sine egne ører. Riktignok befant hun seg på et kurs i hvordan man kan leve et harmonisk liv basert på meditasjon og healing hos en healer som blant annet arbeider med kronisk angst som Theresa led av, men allikevel. «Du har evnen til å snakke med døde mennesker,» fortsatte kurslæreren. «Hvis du kan lære å kontrollere energiene omkring deg, kan du også lære å kontrollere og forstå angsten din på en bedre måte.» For første gang forsto Theresa at angsten og alle de mer eller mindre skremmende synene hun hadde hatt fra hun var barn, og som hun hadde tvunget seg til å ignorere, kanskje hadde noe med hverandre å gjøre.

Læreren kunne fortelle at den måten og den typen kanalisering Theresa opplevde, var årsaken til angstanfallene. Hun forklarte at Theresa var empatisk, og at hun derfor hovedsakelig følte åndene. Et budskap fra det hinsidige kunne for eksempel begynne med at hun følte seg innsnevret i området rundt halsen. Det betydde at det var en sjel som ønsket å fortelle henne at han eller hun døde på en måte som hadde med halsen å gjøre og ikke fikk sagt adjø. Når Theresa opplevde at strupen snørte seg sammen uten at hun forsto at dette var åndenes måte å formidle et budskap på, føltes det bare som om hun ble kvalt, og angstanfallet var en realitet.

Theresa hadde kommunisert med åndeverdenen fra hun var fire, men greide først å akseptere evnene sine fullt ut som trettitreåring, etter at hun fikk forklart at den kroniske angsten hun led av delvis skyldtes at hun hadde fortrengt og ignorert evnene sine. Da hun begynte å kanalisere, merket hun snart at hun følte seg mye bedre når hun hadde overbrakt et budskap fra åndene og kunne gi slipp på energien som ble formidlet gjennom henne.

I Åndene og jeg inviterer Theresa oss inn i sin verden, i skjæringspunktet mellom to virkeligheter: den fysiske og den åndelige. Gjennom sin personlige historie og gripende møter med klienter viser Theresa oss hvordan hun kommuniserer med åndene, og hjelper oss med å forstå og verdsette den viktige lærdommen som hun hevder vi alle mottar hver eneste dag.

Under en seanse
Under en privat avlesning eller en gruppeseanse vil åndene - som regel avdøde slektninger eller venner foruten Theresas egen åndeveileder og andre guddommelige sjeler - sette henne i stand til å fornemme, se og høre budskap på måter folk flest ikke kan, og formidle dem. Hun forteller at det som oftest er mer enn én sjel som kanaliserer, og at hun ikke har noen kontroll over hvem som dukker opp. Ordene kan strømme ut av henne, budskap åndene vil at en bestemt person skal høre. Theresa er den fysiske kroppen sjelene benytter seg av for å bli hørt. Det eneste hun foretar seg, er å be om at åndene kommuniserer til det høyeste og beste for alle som er involvert, og at de formidler budskap som vil bringe størst mulig fred.

Ettersom åndenes energi ligger på en annen, høyere og raskere frekvens enn vår, kommer budskapene veldig fort til henne. Åndene kommuniserer ved bruk av tanker og følelser samtidig, og de og Theresa forstår hverandre uten bruk av språk. Derfor, sier hun, kan avdøde fra andre land snakke til henne på kinesisk eller russisk, og hun forstår dem aldeles utmerket (!). Når avlesningen er over, husker Theresa maksimalt bare enkelte detaljer.

Klare grenser
For å kontrollere energiene som omgir henne, har Theresa sin egen metode for å trekke opp grenser for åndene. Hun er ikke i stand til å kontrollere hvilke veiledere, engler eller døde personer som tar kontakt med henne, eller hva de ønsker å si, men hun bestemmer selv om hun vil lytte til dem eller ikke, og hvilken måte kontakten med dem skal foregå på. I begynnelsen sa hun til dem: «Jeg kommer til å sette av et tidsrom hver dag klokken fire så dere kan kommunisere med meg. Jeg kommer til å tenne det hvite stearinlyset mitt for å beskytte alt med Guds lys. Jeg ber bare om det høyeste gode for alle som er involvert. Og jeg vil bare kanalisere sjeler som vandrer i Guds hvite lys.» Mer skulle det ikke til - åndene respekterte dette, og Theresa ble mer komfortabel med å kanalisere.

Ofte får Theresa tilbakemeldinger fra klienter som forteller at de etter avlesningene er blitt mer oppmerksomme på åndenes budskap og tegn. De kan ha begynt å legge merke til nummerskilt, reklame på biler, tallrekker, eller de merker seg konkrete budskap i en sang som enten har forbindelse med dem selv eller en de har mistet. Mange opplever også mer intense besøk i drømmene sine. Vær oppmerksom på disse fenomenene når de skjer, sier Theresa, og tro på dem. Det er helt spesielle øyeblikk som er lett gjenkjennelige. Hun understreker også at det er vi som bestemmer. Skulle det på et eller annet tidspunkt bli for overveldende, er det bare å si fra. Hun vet at åndene respekterer grensene våre. Det er bare å være direkte. Selv sier hun gjerne «Gå din vei i Guds nåde» når hun vil ha fred.

Tegn som tyder på kontakt
Kanskje har du opplevd at et bilde plutselig henger skjevt, at gjenstander er blitt flyttet på, at vannet i springen begynner å renne eller at elektriske apparater skrur seg av og på. Det kan være kjente på den andre siden som hilser på. Bankelyder, klirring i tallerkener og glass på kjøkkenet, hunden eller katten som oppfører seg merkelig - kanskje er det noen som ønsker kontakt med deg. Alle slike manifestasjoner krever mye energi fra åndenes side, sier Theresa. Opplever du dette, jobber de virkelig hardt for å få din oppmerksomhet! Er de veldig tett på deg, kan det hende du får kuldegysninger, trykk for ørene eller kjenner en prikkende fornemmelse i hodebunnen. Theresa vet av erfaring at åndene er flinke til å formidle budskap som bringer trøst og fred, og gir ny mening til livet. Hun mener de gjør dette fordi vi selv gjennom tanker og bønn formidler at vi savner dem og ønsker at de var der.

Vil du ha kontakt?
Theresa forteller hvordan vi trygt kan komme i kontakt med åndene og forstå og oppfatte det når de forsøker å få kontakt med oss. Hun ser det som sin livsoppgave å gjøre oss oppmerksomme på at det er mer ved livet enn det vi opplever i den fysiske verden. Hun vil at vi skal vite at våre kjære har det godt på den andre siden, at de har fred med seg selv, og at de fortsatt er hos oss, våker over oss og hjelper oss. Hun ønsker også at vi skal innse at de uforklarlige tegnene vi fornemmer fra åndenes verden er virkelige, og at det er sunt og viktig å ta imot dem og akseptere dem.

Alle kan kommunisere med åndene og utvikle intuisjonen sin, selv om det faller lettere for enkelte enn for andre. Ønsker du å åpne for kontakt med dem som har gått bort, sier Theresa at den beste måten å gjøre det på er å meditere, lytte til magefølelsen, legge merke til tegn og besøk i drømmer. Dette er måter vi kan motta budskap fra åndene på. Skjer det noe i livet ditt som virker underlig, uforklarlig, annerledes eller fremstår som et sammentreff, og at disse hendelsene også får deg til å tenke på en av dine nærmeste som har gått bort, ja da skal du ta imot det som et tegn på at vedkommende er hos deg der og da. Jo oftere vi registrerer og aksepterer disse små hilsenene fra himmelen, desto flere vil vi motta. Båndet til våre kjære kan aldri brytes, og de er like interessert i å oppnå kontakt med oss som vi er med dem.

Redd for å miste kontrollen over ditt eget liv om du åpner for åndelig kontakt? «Åndene styrer ikke livet mitt, og de kommer ikke til å prøve å styre ditt heller,» sier Theresa Caputo.

Til toppen

Om forfatter Theresa Caputo

Theresa Caputo er født og oppvokst i Hicksville, New York, der hun bor med mann og to barn. Hun er stjernen i Long Island Medium på fjernsynskanalen TLC, et realityprogram som handler om livet hennes. Theresa har vært praktiserende medium i mer enn ti år, og er sertifisert gjennom Forever Family Foundation.

Til toppen

Utdrag

Jeg føler at jeg bare kanaliserer sjeler som allerede er i himmelen, og så vidt jeg vet, har jeg aldri i min karriere som profesjonelt medium arbeidet med en sjel som er ”fastlåst”. Men jeg har hørt at det av og til kan forekomme at en forpint sjel ikke ønsker å forlate den fysiske verden etter at kroppen er død, og da insisterer den på å bli her. Noen av disse energiene er negative, men de fleste av dem er gode sjeler som er feilplassert, forvirret og/eller bortkommet. Det er som en slags posttraumatisk stressforstyrrelse for åndene, og sjelene vet ikke helt hva de skal gjøre med seg selv.
 
Med fastlåst energi nekter sjelen å gå over på den andre siden, for det meste på grunn av uforløste problemer som har satt dype spor i samvittigheten. Kanskje forstår ikke sjelen at kroppen er død. Det kan også være sjelen til en person som døde på tragisk vis og ønsker å fortelle sin versjon av historien, og derfor blir den værende her til det lar seg gjøre. Noen av disse fastlåste åndene tror at de handlingene de har begått mens de var i den fysiske verden, var så utilgivelige at de ikke tør stå ansikt til ansikt med Gud. Dette siste kan for eksempel være tilfelle med selvmordsofre, kanskje som følge av visse religiøse overbevisninger de hadde mens de levde (ikke fordi deres død var utilgivelig). Andre sjeler blir her fordi de venter på en av sine kjære - et barn kan vente på moren sin eller en ektefelle på partneren sin.
 
Dette høres kanskje ut som om du kan velge om du vil gå inn i lyset eller ikke, men i stedet er det slik at når du dør, vil sjelen din gå dit med mindre du er forvirret eller velger å la det være. En fastlåst sjel må ha hjelp fra høyere vesener og/eller mennesker på jorden for å komme over, og flere medier har gjort det til sin oppgave å utføre dette. Jeg husker at Pat fortalte meg at hun og andre med evner som medium en gang arbeidet med en mann som ble myrdet, og sjelen hans sa at noen hadde sørget for å arrangere dødsfallet hans så det skulle se ut som om han hadde tatt sitt eget liv. Sjelen satt fast her fordi han ville at familien skulle vite at han ikke hadde begått selvmord. Han ville fortelle sin versjon av historien. Etter flere samtaler med sjelen hans og formidling av budskapene hans til familien, sa han at han måtte gå inn i lyset, for han hadde arbeid å gjøre. Pat og medarbeiderne hennes hjalp ham med dette.
 
Selv om noen selvmordsofre kan bli sittende fast, skjer ikke det fordi de ikke får lov til å slippe inn i himmelen. Jeg kan si deg nå med en gang at når jeg har kanalisert sjeler som har begått selvmord, har de fleste av dem formidlet at de har funnet fred, men noen av dem nekter å gå over på den andre siden fordi de bekymrer seg unødig. Selvmord er ikke en del av den reisen Gud har planlagt for deg - ingen har det innskrevet i sin skjebne at de skal avslutte sin tid her på jorden for tidlig for å lære noe av det. Men jeg tror at veilederne våre evaluerer hvert enkelt selvmord for seg - hvis man for eksempel tar sitt eget liv på grunn av uutholdelige smerter, psykisk sykdom eller stoffavhengighet, kan det neppe vurderes slik at man tar ”den letteste veien ut”. Men dette er det sjelen kan frykte - den er kanskje oppdratt med en religiøs tro som fordømmer selvmordere og den tragedien de gjennomgår. Pat fortalte en gang at hun hjalp en gutt som flyktet fra lyset fordi han trodde Gud ville være opprørt over at han hadde tatt livet av seg. Sjelen hektet seg på en kamerat fra videregående skole som hadde evner som medium, og da den nektet å gå over på den andre siden, dannet hun og noen venner en bønnesirkel og forklarte gutten at han kunne gå inn i lyset, og at han ikke ville bli fordømt. Han gjorde det, og han ble ikke straffet på noen måte.
 
Det er ikke opp til meg å si hva veiledere drøfter med disse sjelene under gjennomgangen av livet deres, men åndene forteller meg at de må forklare hvorfor de forlot denne verden så tidlig. Og deretter vil de, på samme måte som alle andre, bli trukket til ansvar for den lærdommen de ikke fikk med seg, og de valgene de kunne ha tatt i stedet, og de må gå tilbake til disse punktene i læreplanen i et annet, fremtidig liv. De må også oppleve smerten hos dem de etterlot seg, slik vi alle må. Jeg har sammenlignet livet i den fysiske verden med en lærlingeplass eller et semester i utlandet - en måte å hente lærdom i det virkelige liv på. Men hvis du skulle velge å slutte før tiden i noen av disse programmene, måtte du selvfølgelig forklare deg for rådgiverne, og du måtte stå til regnskap for den delen av pensum du gikk glipp av. Det er akkurat på samme måte i himmelen dersom du har valgt å ta ditt eget liv. Men det er ingen form for straff eller rapp med spanskrøret for selvmord, hvis du skulle lure på det. Det som kanskje er mer utfordrende, er at sjeler som velger å avslutte for tidlig, føler anger og samvittighetsnag, og de må slutte fred med konsekvensene av selvmordet av hensyn til sjelens vekst og karma (sjeler blir ikke ”lei seg” på samme måte som vi gjør, men tilbakeslag gjør alltid inntrykk). I tillegg til å be for dine kjære som er gått bort, vil jeg også oppfordre deg til å be for selvmordsofre, selv om du ikke kjenner noen personlig. Dette er ikke fordi de trenger våre bønner for å oppnå barmhjertighet eller noe slikt. Men vi bør bruke vår positive energi til å be for dem, for støtte og positive tanker fra oss gir sjelene deres et ekstra overskudd til å vokse og utvikle seg.

Til toppen