Jeg elsker meg (Heftet)

En helt ny innfallsvinkel til vår medfødte evne til å være glade i oss selv

Forfatter:

, Lisbeth Lyngaas (Oversetter)

Skal du bli glad i deg selv, må du ut av komfortsonen. Jeg elsker meg inviterer deg inn på sjelens treningssenter - der du kan bedrive bli glad i deg selv-trenin!

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: I Heart Me
Oversatt av: Lyngaas, Lisbeth
ISBN/EAN: 9788202491789
Kategori: Selvutvikling
Omtale Jeg elsker meg

Vær din kropp bevisst!

Visste du at kroppsholdningen din påvirker hvordan du opplever deg selv? Du vet helt sikkert at det indre påvirker det ytre, at tyngende tanker og følelser kan gi stramme og lutende skuldre, krumbøyd bryst og nedvendt blikk. Men vit at det ytre også gir seg utslag i det indre: En rak rygg, et åpent bryst og et oppreist hode «setter seg» i sinnet som oppstemte følelser og tanker …

Av Kari Kahrs

Når vi lærer å stå, gå og føre oss på en måte som formidler at vi har god selvfølelse, vil nervebanene i hjernen begynne å endre seg. Etter kort tid vil nye mønstre feste seg, det som begynte som en øvelse i å innta en bestemt kroppsholdning og bevege oss på en bestemt måte blir en vane, og en indre trygghet vokser frem i oss. Det lar seg altså gjøre å utvikle en sunnere og sterkere selvfølelse ved ganske enkelt å innta en kroppsholdning og utføre bevegelser som gjenspeiler kraft!

           

Lav selvfølelse er nemlig en tillært tilstand, sier den forhenværende vitenskapsmannen. Den oppstår gjerne ved at noen kritiserer oss og får oss til å skamme oss, eller ved at vi omgås personer med lav selvfølelse og lærer av deres vaner. Det første steget mot sunn selvfølelse er å innse at den innstillingen vi har til oss selv er noe vi har tilegnet oss. Vi er ikke født slik. Føler vi at vi ikke fortjener kjærlighet, lykke, penger, gode relasjoner, suksess eller alt annet som livet har å tilby, handler det ganske enkelt om hva vi har lært, og det er i denne innsikten magien ligger, sier David Hamilton, for det vi har lært, kan avlæres.

 

Kroppen er en sladrehank

Føler vi oss lykkelige, står det skrevet over hele ansiktet. Det viser seg også i kroppsspråket, i måten vi går, står eller sitter på, og hvordan vi puster. Det samme kan sies når vi føler oss triste eller stresset: Ansiktet og kroppen avslører oss. Dette er kjent stoff for de fleste, men det ikke alle vet, er at det også virker den andre veien. På samme måte som sinnet påvirker kroppen, påvirker kroppen også sinnet. Derfor kan vi bevisst bruke kroppen til å endre de følelsene vi har til oss selv. Forfatterens personlige erfaring er at dette er en av de raskeste metodene for å endre hvordan man føler seg til enhver tid.

 

La kroppen utstråle at du er god nok

Gjør du det, vil hjernen danne nye, gunstige mønstre. Muskler, kroppsholdning, kroppsspråk, pust og hjerterytme påvirker ikke bare fysikken vår, men også nettverkene i hjernen. Hjernen endrer seg hele tiden etter hvordan vi beveger oss, hva vi tenker og hva vi lærer. Men den endrer seg ikke på egen hånd. Det er hva vi foretar oss som endrer hjernen. De fleste endrer imidlertid aldri vante kroppsstillinger med mindre de er blitt skadet og har lært av en fysioterapeut, osteopat eller kiropraktor å stå eller gå på en ny måte. Derfor er ikke hjernens nervebaner hos folk flest utsatt for store endringer. Men, sier Hamilton, hadde vi stått eller gått annerledes, ville nettverkene i hjernen ha endret seg for å gjenspeile dette. Når nervebanene i hjernen først har endret seg, trenger vi ikke å konsentrere oss om endring lenger. Det nye mønsteret er blitt den naturlige tilstanden!

 

Skyld ikke på genene

Genforskere hevder at omgivelsene spiller en viktig rolle for hvordan genene våre oppfører seg. Dessverre vet ikke folk flest dette, sier David Hamilton, vi lærer at det som ligger i genene vanskelig lar seg endre. Men hjernen er fleksibel og kan være i forandring til vi tar vårt siste åndedrag, om vi så skulle leve til vi er over hundre. Genene spiller naturligvis en viktig rolle i menneskelivet, men når det gjelder den kjemiske balansen og en stor del av oppbyggingen av hjernens nervebaner, er det snakk om en mindre rolle. Med unntak av et begrenset antall genetiske sykdommer vil genenes atferd stort sett styres av omgivelsene.

Den sterkeste påvirkningen skjer gjerne i løpet av de første seks eller sju leveårene og er en følge av det følelsesmessige miljøet vi er mest utsatt for. Ved sju års alder har hjernen tilegnet seg en ganske god oppfatning av hva som er «normalt», og stiller seg inn på dette nivået med en tilhørende generell kjemisk struktur. Denne kjemiske strukturen følger oss inn i voksenlivet. Den påvirker hvilke følelser vi har til oss selv, hvordan vi tolker omverdenen og andre menneskers atferd, og hvordan vi reagerer på stressfaktorer. Hjernen lærer atferd på et tidlig stadium i livet, og på dette området er det ikke store endringer vi forlanger av den i vårt voksne liv.

           

Svært viktig å være glad i seg selv

David Hamilton har vært der. Han vet hvordan det er å føle seg liten og ubetydelig og ha lav selvfølelse. Det er kanskje derfor han skriver så lett og ledig om det og formidler sorgmuntre historier fra sitt eget liv på en nær og medmenneskelig måte. Dette har hjulpet ham til å utvikle effektive metoder og øvelser – klart og enkelt beskrevet i boken – for å bli glad i seg selv og bygge opp selvfølelsen.

 

Det er forsket mye på betydningen av å ha medfølelse med seg selv. Forfatteren kan vise til flere forskningsprosjekter, blant annet et fra 2014 om forbindelsen mellom medfølelse med selvet og stressfremkalt betennelse. Resultatene viste at å være glad i seg selv, å ha medfølelse med seg selv, har en tredobbelt betennelsesdempende effekt: Det reduserer fysiske betennelsestilstander, betennelse i form av selvkritikk og betente følelser i personlige forhold. Det skulle være en klar indikasjon på at hvis vi er snille mot oss selv, beskytter vi samtidig kroppen mot sykdom.

David Hamilton forteller at mange fagpersoner mener at å ha medfølelse med oss selv, som styrker selvfølelsen, ikke bare beskytter mot stressfremkalt betennelse, men også mot sykdommer som har tilknytning til denne typen betennelse, deriblant hjerte- og karlidelser, leddbetennelse og Alzheimers sykdom. Jeg elsker meg er spekket med praktiske verktøy, tips, øvelser, inspirasjon og personlige historier. Selv beskriver forfatteren boken sin som et sjelens treningssenter – et sted vi kan oppsøke for å bedrive bli glad i oss selv-trening. Det viktigste for å oppnå resultater er, som ved de fleste former for trening: jevnlig praksis. Og resultatet: nye handlings- og følelsesmønstre i hjernen som gir indre styrke, økt selvfølelse og et gladere liv!

Til toppen

Andre utgaver

Jeg elsker meg
Bokmål Ebok 2016
Om forfatter David Hamilton
David R. Hamilton har universitetsbakgrunn i biologi og kjemi og arbeidsbakgrunn fra legemiddelindustrien, og han har vært coach og lagleder i en ledende britisk sportsklubb. I 2000 grunnla han Spirit Aid Foundation, en internasjonal frivillig hjelpeorganisasjon for barn som er berørt av krig og fattigdom. Senere har han undervist i kjemi og økologi ved universitet og høyskoler i Skottland. Han har utgitt flere bøker, deltatt i TV- og radioprogrammer og vært tema i utallige avisartikler. I dag er han opptatt med å skrive, holde foredrag og lede kurs. www.drdavidhamilton.com

Til toppen

Utdrag

Følelsene påvirker ansiktsmuskler og kroppsspråk, og på samme måte påvirker ansiktsmuskler og kroppsspråk følelsene.

           

Det er for eksempel ikke bare slik at følelser påvirker hjerterytmen. Endringer i hjerterytmen påvirker også hvordan vi føler oss. Når hjertet dundrer, kan det få oss til å bli redde, mens et rolig hjerte kan få oss til å føle oss fredelige. Dette er strategien bak betablokkere (som roer ned hjerterytmen). Å trene opp det autonome nervesystemet kan derfor forsterke positive følelser.

           

Endringer i hjernens kjemi påvirker også følelsene (og motsatt). Hele den farmasøytiske modellen for depresjoner baserer seg faktisk på denne ene observasjonen. Hvis man for eksempel oppnår en økning i serotoninnivået ved å ta et antidepressivt middel, vil det gjøre at man føler seg lykkeligere. Man kan også gi en person en rus ved hjelp av et legemiddel som endrer hjernens kjemi.

           

Dette er den vanligste metoden for å behandle depresjoner, men det er bare én del av en mer holistisk tilnærming. Det finnes mange ulike innfallsvinkler for hvordan man skal lindre depresjoner. Enkelte mennesker sverger til legemidler som den eneste måten. Andre sier at kosthold er bedre. Begge påvirker faktisk hjernens kjemi, og dette påvirker i sin tur følelsene. Noen sier at en regelmessig meditasjonspraksis er det beste, mens andre sier at det bare handler om å slippe løs undertrykte følelser. Atter andre hevder at det bare handler om å finne en mening og en hensikt med livet. Alle disse tre innfallsvinklene sørger for at det autonome nervesystemet slapper av, og de får dermed en samlet positiv påvirkning på følelsene. De er egentlig bare ulike deler av det samme fenomenet: Følelsene er bokstavelig talt bredt utover gjennom hele kroppen.

           

Vi kan derfor endre på hvordan vi føler oss, ved a) å bruke sinnet, b) ved å forbedre kostholdet eller ta medisiner som påvirker hjernens kjemi, c) berolige nervesystemet eller d) bevege kroppen på en måte som gjenspeiler hvordan vi ønsker å føle oss. Alt fungerer. Men den raskeste metoden for å endre på hvordan vi føler oss til enhver tid, og den letteste måten å frembringe langvarige forandringer på, er å bruke kroppen.

           

Hvis vi for eksempel ønsker å føle oss stresset, kan vi oppnå det ganske raskt hvis vi begynner å bevege kroppen i rykk og napp, og snakker raskere. Vi kan øke farten enda mer hvis vi puster grunt.

           

Dette er gode nyheter! For det viser at vi kan frembringe de følelsene vi ønsker oss, ved å bevege kroppen.

Til toppen