Kjærlighetsevne (Heftet)

Hvordan du gir og tar imot kjærlighet

Forfatter:

, Lisbeth Lyngaas (Oversetter)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 248
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Loveability
Oversatt av: Lyngaas, Lisbeth
ISBN/EAN: 9788202432096
Kategori: Selvutvikling
Omtale Kjærlighetsevne

Størst av alt er kjærligheten

Forestill deg dette: "En dag vil barna våre lære om kjærlighet på skolen. De vil lære å lytte til hjertet og bli oppmuntret til å velge det som skaper glede i dem selv. Det vil være normalt for foreldre å hjelpe barna sine til å lære å gi og ta imot kjærlighet."

Av Kari Kahrs

Og videre: ”En dag vil alle verdens samfunn legge stor vekt på kjærlighetens betydning. Politikk uten kjærlighet vil høre fortiden til. Ledere som bygger på kjærlighetsbaserte verdier, som service og medfølelse, vil bli valgt på bakgrunn av vidsyn, mot og karakterstyrke. Økonomer vil fortelle verden at penger ikke virker uten kjærlighet. De vil tilby oss kjærlighetsbaserte økonomiske virkemidler som utraderer fattigdom og sult, og som hjelper oss til å oppleve ekte overflod og frihet. 
 
En dag vil alle de viktige yrkene omfatte kjærlighet i undervisningspensum og kjerneverdier. Leger vil behandle pasientene med kjærlighet, og psykologer vil lære pasientene om kjærlighet. Fysikere vil fortelle oss at atskillelse er en ’optisk illusjon’, og at enhet er det virkelige. Biologene vil fortelle oss at vi er avhengige av samarbeid, og ikke konkurranse, for å overleve. Arkitekter og advokater vil hjelpe oss til å bygge et samfunn basert på kjærlighet. Og økologene vil vise oss hvordan vi skal bli enda mer glad i kloden vår.
 
En dag vil de store religionene anerkjenne en gud som står for ubetinget kjærlighet, og de vil slutte å lære opp folk til å frykte Gud.

Aldri mer vil vi gå til krig i Guds navn. Teologer og filosofer, humanister og ateister vil bilegge uenighetene sine for kjærlighetens skyld. De vil fortelle oss at kjærlighet er sterkere enn frykt, at bare kjærligheten er virkelig, og at kjærligheten i siste instans er nøkkelen til opplysning og utvikling.”

Slik innleder Robert Holden Kjærlighetsevne. Han vet godt at ennå er det ikke slik, men han tror det vil skje. Skal vi ha en fremtid, sier han, må verden utvikle seg i retning av kjærlighet. Hans bidrag til denne utviklingen er omfattende og basert på hans egenutviklede kurs i kjærlighet med samme tittel som boken. Han underviser over hele verden og har hjulpet tusenvis av mennesker til å endre sin opplevelse av kjærlighet. ”Kjærlighet er det egentlige arbeidet i livet ditt,” sier han. ”Når vi kvitter oss med blokkeringene mot kjærligheten, vil vi blomstre i våre mellommenneskelige forhold, i jobben og i livet i sin alminnelighet.”

Robert Holden hevder at all lykke, helse og overflod vi opplever i livet, stammer fra evnen til å gi og ta imot kjærlighet. Det er en medfødt evne, vi skal bare ta den i bruk igjen. Kjærlighetsevne inneholder en vakker blanding av tidløse prinsipper om den sanne kjærlighetens vesen og er full av nyttige øvelser for å vekke din evne til å bli glad i deg selv. Med stor innlevelse og varme formidler han historier, samtaler, meditasjoner og poesi som har inspirert ham i hans egen utforsking av hva kjærlighet er.

Du må velge kjærligheten
Velg å føle deg glad og full av varme og kjærlighet, sier Holden, og legg merke til hva som skjer i deg selv. Kjenn at kroppen blir fri for frykt, hjertet blir fritt for skyldfølelse, og sinnet blir fritt for kritikk. Deretter legger du merke til hva som skjer omkring deg. Se hvordan din indre glede og varme berører andre. Virkningen av å gi kjærlighet er vitenskapelig målbar. Vår kjærlighetsevne har påvirkningskraft langt utover det som er synlig.

Først endrer kjærligheten den enkelte ved å gi oss et annet syn på oss selv. Den lar oss se oss selv uten frykt og selvkritikk, uten å oppleve at noe mangler i livet. Når vi lar kjærligheten få lov til å endre oss, endrer også verden seg, sier Holden. Det er fordi vi og verden er forbundet. Når vi oppdager hvem vi er, husker hvem vi egentlig er, forandrer verden seg, og alt som ikke er kjærlighet vil gradvis forsvinne. Kjærligheten, sier Holden, kan sies å være en healer, for den løser den grunnleggende frykten for ikke å være verdig å bli elsket.

Lær å gi og ta imot
Ved å tenke på, forske på og snakke om kjærlighet fikk Holden selv klarere innsikt i flere av livets store spørsmål. Det han er blitt overbevist om, er at kjærlighet bygger på enkel matematikk: Jo mer kjærlighet vi gir, jo mer vokser vi. Jo mer kjærlighet vi gir, jo sunnere og friskere blir vi. Jo mer kjærlighet vi gir, jo lykkeligere føler vi oss. Jo mer kjærlighet vi gir, jo mer vellykket blir vi. Å ikke gi nok kjærlighet og føle seg lite elsket er ifølge Holden den grunnleggende årsaken til alle problemer i det enkelte menneskes liv og på jorden. Kort sagt: Livet fungerer når vi gir kjærlighet, det fungerer ikke når vi ikke gjør det.

Kjærlighetsevne handler om å vite hvordan vi skal gi og ta imot kjærlighet. Holden mener vi må starte med en bevisst beslutning om å ønske å være et kjærlig nærvær i vårt eget og alle andres liv. Vi må være villige til å leve ut vår egen kjærlighetsevne. Da kommer vi i kontakt med noe som er større enn oss selv, klokere enn intellektet og overmåte kraftfullt.

Kjærlighet til seg selv er en holdning
Vær ikke redd for å være glad i deg selv! Evnen til å være glad i seg selv påvirker i hvor stor grad vi lar andre få være glad i oss. Når vi føler at vi er verdt å være glad i, trenger vi ikke å anlegge et kunstig vinnende vesen for å vinne kjærlighet. Vi slipper kjærligheten inn. Kjærlighet til oss selv oppstår naturlig i oss når vi ser forbi det ytre skallet – kroppen, personligheten, det ansiktet vi viser verden – og tillater oss å sanse og gjenkjenne vår sjel.

Kjærlighet til oss selv er å ha en kjærlig holdning som fører til positive handlinger til beste for oss selv og andre, sier Holden. Kjærlighet til oss selv er basert på en bevissthet om hvem vi er. Det er en bevissthet som anerkjenner hvem vi alle er, og hva kjærlighet er. Det er grunnen til at ekte kjærlighet til oss selv kommer alle til gode. Hele livet, sier Holden, er en kjærlighetshistorie. Det er historien om hvor mye vi er villig til å være glad i oss selv, slik at vi kan være glad i andre og bli elsket. Alle historier om kjærlighet synes forskjellige, men handlingen er egentlig den samme: Vi er på jakt etter kjærlighet. Vi er på jakt etter det vi er – som er kjærlighet. 
 
Vissheten om at vårt eget hjerte – og alle andres – allerede har valgt kjærlighet, er til god hjelp når vi følger retningslinjene i Kjærlighetsevne og velger kjærlighet fremfor avstand og frykt. Som Holden sier: ”Vi er her for å gi og ta imot kjærlighet. Det er dette som menes med å være på kjærlighetens vei. Det er dette som bidrar til å bevege verden i retning av kjærligheten. Det er slik vi finner veien hjem.”

Til toppen

Om forfatter Robert Holden

Robert Holden har hjulpet mennesker over hele verden til å endre sin opplevelse av hva kjærlighet er og forstå hvor avgjørende vår evne til å gi og ta imot kjærlighet er for suksess på alle livets områder. Han har utviklet kurset Kjærlighetsevne, vært på Oprah og deltatt i BBC-dokumentarene The Happiness Formula og How to Be Happy, og han har skrevet bestselgerne Happiness NOW!, Shift Happens!, Authentic Success og Be Happy. www.robertholden.org

Til toppen

Utdrag

På skolen hadde vi aldri noen undervisning i kjærlighet. Pensum var fullt av tilsynelatende viktigere saker som algebra og økonomi. Som tenåring var jeg full av lengsel etter kjærlighet, og full av angst for kjærligheten. Når jeg tenkte på kjærlighet, følte jeg meg lykkelig, ensom og desperat. Jeg elsket dansekvelder på skolen. Vi danset som gale til Michael Jackson, Stevie Wonder og Bee Gees. Det var så morsomt å lære nye trinn og få hverandre til å le. På slutten av kvelden begynte de langsomme sangene, vanligvis med ”I Want to Know What Love is” med Foreigner. Plutselig ble vi alvorlige og nevrotiske. Hvem skulle jeg danse med? Hvor skulle jeg legge hendene? Hvor legger de andre hendene sine? Skal vi kysse hverandre? Må vi kysse hverandre?
 
Min første bevisste søken når det gjaldt kjærlighet, hadde derimot ingenting med jenter å gjøre. Da jeg var 15 år, fant mor, broren min og jeg ut at far drakk tett. Han lovte å slutte å drikke mange ganger, men til slutt skilte han og mor seg. ”Jeg er glad i faren deres, men vi kan ikke leve sammen,” fortalte hun oss. Vi var glad i faren vår. Og far var glad i mor. Og far var glad i sønnene sine (eller rettere sagt elsket og tilba dem). Men far hadde det ikke bra. Han ville ikke ta imot hjelp. Familien vår gikk i oppløsning. Far fortsatte å drikke. I de neste ti årene levde han på gaten i lange perioder og døde gradvis i langsom kino av en eller annen form for mangel på kjærlighet.
 
Fars drikking og mors depresjon, som er en annen historie, skjøv meg ut på en søken som jeg ikke følte meg klar for. Jeg balet med store spørsmål som «Hva er meningen med livet?» og «Hva er virkeligheten?». Jeg var bare et barn. Hvordan skulle jeg kunne besvare disse spørsmålene? Lærerne på skolen var ikke til noen hjelp. En dag fortalte overlæreren at vi skulle ha en time med yrkesveiledning. Han sa det hadde noe å gjøre med resten av livet vårt. En lærer vi ikke hadde truffet før, ledet klassen. Hun presenterte seg og fortalte at det var viktig for oss å begynne å tenke på et yrke.
 
”Hva heter du? ” spurte hun og pekte på meg.
”Robert Holden, ” svarte jeg.
”Hva slags yrke har du lyst på, Robert?”
Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle si. Jeg hadde ikke tenkt på det. Hun fortsatte å se på meg. Jeg fant ikke på noe å si. Hun fortsatte å se på meg. Jeg ba stille om at hun måtte gå videre til en annen, men det gjorde hun ikke.
”Robert, hva slags yrke ønsker du deg? ” spurte hun igjen.
”Å, det er snilt av deg,» sa jeg til slutt, ”men jeg har ikke lyst på noe, ellers takk.”
”Du må ha et yrke, Robert, ” sa hun.
”Må jeg virkelig det?” spurte jeg.
”Ja, det må du,” sa hun.
”Du trenger ikke å bry deg om meg,” svarte jeg. ”Det kommer helt sikkert til å gå bra.”
 
Det var altfor mye som foregikk i livet mitt til at jeg kunne tenke på et yrke. Faren min hadde et yrke, og se hva som skjedde med ham. Læreren lot meg være i fred mens hun spurte ut resten av vennene mine. ”Hvem her har lyst til å bli lærer?” spurte hun. Ingen rakte opp hånden. Ingen av oss ville bli lærer. Det ville bety at vi skulle komme tilbake til skolen. ”Hvem her har lyst til å jobbe i bank?” spurte hun. Vennen min ved siden av meg rakte opp hånden. Jeg var sjokkert. Vi hadde aldri snakket om bankarbeid før. Jeg fant ut senere at faren hans arbeidet i en bank. ”Hvem her har lyst til å arbeide med hendene?” spurte hun. Én etter én rakte alle vennene mine opp hånden for et eller annet. Dette var tydeligvis ikke bare en samtale vi hadde. Nå var det tid for å ta beslutninger.
 
”Så, Robert Holden, du har hatt litt tid til å tenke deg om,” sa hun da alle andre hadde svart.
”Ja, det har vært veldig tankevekkende,” sa jeg.
”Vel?”
”Vel hva da?”
”Yrket ditt,” sa hun.
”Yrket mitt,” sa jeg.
”Robert, vi har ikke allverdens tid.”
Dette var et virkelig surrealistisk øyeblikk. Jeg var den siste på listen hennes. Hvis hun kunne få meg med, hadde hun gjort jobben sin. Jeg hadde hatt mer enn 50 minutter til å finne ut hva jeg ønsket å gjøre med resten av livet mitt. Jeg ville så gjerne hjelpe henne. Det var helt sant.
”Robert, du er nødt til å velge noe,” sa hun.
”Jeg vet det.”
”Så hva velger du? ”
”Det er nære på,” sa jeg og trakk ut tiden enda litt til.
”Si noe, Robert,” maste hun.
”Filosofi,” ropte jeg ut.
Vennene mine begynte å le, og det var ikke den reaksjonen jeg hadde ventet. Hun lo derimot ikke.
”Filosofi!” sa hun, som om ordene kom ut av nesen hennes.
”Ja, filosofi,” gjentok jeg, og jeg la merke til at jeg likte lyden av det jeg akkurat hadde sagt.
”Hva slags filosofi?” spurte hun.
”Gresk!” sa jeg, denne gangen på jakt etter en latter, som jeg fikk fra vennene mine, men ikke fra henne.
 
Alle kan bli filosof, regner jeg med. Man trenger ingen formelle kvalifikasjoner. Ingen kan si at du ikke er filosof. Det eneste du trenger for å være filosof, er en undring, en viss nysgjerrighet og et åpent sinn. Du må også like å stille spørsmål. Jeg stilte i hvert fall mange spørsmål i den fasen av livet mitt. De fleste barn gjør det. Spesielt småbarn stiller spørsmål hele dagen, og med høy stemme. Forrige dagen spurte datteren min Bo: ”Hvorfor føles kjærlighet så deilig, pappa? ” I den samme samtalen spurte hun: ”Hvorfor har vi hud? Og også: ”Kommer vinden fra en sky som nyser? ” Når barna blir eldre, har de fortsatt spørsmål, som meg, men de holder spørsmålene for seg selv. Forhåpentligvis slutter vi aldri å stille spørsmål.
 
Moren min kunne ha fortalt at jeg var et tenksomt barn. Jeg holdt det ryddig på rommet mitt og tok av meg skoene ved døren, men jeg mener ikke at jeg var omtenksom. Som barn var jeg full av tanker. Jeg beholdt undringen. Jeg ville vite alt om livet. Det virkelige livet, ikke bare om hva som skjedde i 1066 og slaget ved Hastings. Det virkelige livet. Denne nysgjerrigheten ble forsterket gjennom fars drikking, mors depresjon og den latterlige timen med yrkesveiledning. Jeg tenkte mye på lykke og suksess og Gud og yrker og jenter og alt mulig annet. Alt jeg tenkte på, viste meg tilbake til én eneste sak, som var kjærlighet.
 
Jo mer jeg tenkte på kjærlighet, jo mer måtte jeg innrømme overfor meg selv hvor viktig den var. Jeg kunne se at trangen til å gi og motta kjærlighet er vår sterkeste lengsel. Kjærlighet er like viktig for oss som luft, vann og mat. Et liv uten kjærlighet er ikke noe liv. Jo mer du gir kjærlighet, og også lar andre få gi deg kjærlighet, jo mer levende føler du deg. Denne sterke lengselen er noe vi alle har til felles. Vi ønsker å oppleve kjærlighet, å vite at noen kan være glade i oss, og å være elskelige mennesker. Kjærlighet gir næring til alle våre grunnleggende lengsler, herunder lengselen etter å være tilknyttet, kjent, trygg, lykkelig, fremgangsrik og fri. Kjærlighet er det livet er laget av. Selv jeg kunne se dette, enda jeg bare var 16 år.

Til toppen