Englehviskeren (Heftet)

Utrolige historier om håp og kjærlighet fra englene

Forfatter:

Kari Kahrs (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Angel Whisperer
Oversatt av: Kahrs, Kari
ISBN/EAN: 9788202408268
Omtale Englehviskeren

Det handler om kjærlighet

Engler er guddommelige vesener skapt av universet for å veilede oss på jorden. De fantes før menneskene, og de har betraktet vår eksistens fra tidenes begynnelse. Bare ganske få engler har vandret på jorden. De fleste av dem har alltid vært i åndeskikkelse.

Kyle Gray har aldri opplevd annet enn at englene er ren kjærlighet og at de aldri fordømmer. De vil alltid se ut som lys, og de har alltid sitt utgangspunkt i kjærlighet. Englene arbeider imidlertid med utgangspunkt i at vi har vår frie vilje, og vil derfor aldri gripe inn i vår tilværelse hvis vi ikke tillater dem å hjelpe.

Takk for hjelpen!
Kyle Gray har mistet tellingen på hvor mange som har spurt hvorfor han ikke bare ber englene om en Ferrari eller en haug med diamanter. Han har svaret klart: Materielle goder kan kanskje bringe kortvarig lykke, men de vil ikke føre til personlig vekst, og dermed vil de ikke være til det høyeste beste. Han sier at englene neppe vil gi øyeblikkelig hjelp til anskaffelse av nye sko som ender i garderobeskapet ved siden av de utallige andre parene, men hvis du for eksempel skulle be om hjelp til å anskaffe en bil du trenger for å kunne takke ja til en jobb du har søkt på eller for å sikre at du kan få treffe barna dine i helgene, stiller saken seg ganske annerledes – det kan være til ditt høyeste beste, og dermed vil det være større sannsynlighet for at englene bidrar med gode løsninger.

Skulle du gjerne hatt mer hjelp fra disse guddommelige skapningene? Ifølge Kyle Gray er det ganske enkelt: ”Kvitt deg med den gamle vanen med å si: ’Vær så snill å hjelpe meg.’ Si i stedet: ’Takk for at dere hjelper meg.’ Når du ber, takker du englene og universet for at de allerede har hjulpet deg. På den måten frigjør du deg fra frykten og forventer og har tillit til at hjelpen vil komme. Da vil loven om tiltrekning faktisk bringe denne hjelpen til deg. Husk at det du tror på vil komme til deg.”

Han oppfordrer oss også til å bli mer oppmerksomme på hva vi tenker på. ”Hvis tankene dine stadig går i én retning, er det høyst sannsynlig englene dine som gir deg en impuls,” sier han. Ellers anbefaler han å ta direkte kontakt med englene og be om hjelp til å finne sin livsoppgave. For eksempel kan vi si: ”Takk, engler, for at dere leder meg mot min guddommelige hensikt i livet. Vær så snill å inspirere meg gjennom samtaler og synkroniteter, slik at jeg forstår hva som faktisk er det rette for meg.”

Deres oppgave å hjelpe oss
Englene er der for oss hele livet, også når vi ikke er bevisst på dem. De er aldri mer enn en tanke unna, og de kan hjelpe oss med alt vi måtte ønske når som helst det måtte være. Vi skal bare vite at å be om hjelp på en egoistisk eller overfladisk måte, eller å be om noe som ikke vil tilføre noe positivt til den læringsprosessen livet er, kan medføre at de ikke hjelper slik vi kanskje kunne ha ønsket.

Kyle Gray blir ofte spurt hvorfor englene overhodet skulle ønske å hjelpe oss mennesker, og for ham er svaret opplagt: De ønsker å hjelpe oss ganske enkelt fordi det er deres oppgave. De betrakter menneskets lykke som sitt eneste mål. I Englehviskeren kan vi lese at den universelle livskraften som fører tilsyn med alt vi gjør, har skapt englene for at de skal veilede, vokte og beskytte oss. Det høres kanskje ikke ut som drømmejobben, men han har det direkte fra kilden: De ønsker å hjelpe oss med å nå vårt høyeste potensial. Slik lærer også de av de erfaringene det jordiske livet har å by på.

I enkelte tilfeller må imidlertid englene stå på sidelinjen og tilegne seg denne lærdommen. Hvis vi selv har skapt bestemte omstendigheter for å lære, eller vår reise på jorden er over, kan ikke englene gripe inn. Da kan de ikke gjøre annet enn å støtte oss i det som skjer. Hvis vi befinner oss i en livstruende situasjon og vår tid ikke er inne, kan imidlertid englene redde liv, sier Gray.

En engel for enhver krise
Kyle Gray er flittig bruker av engler som krisehjelp. I Englehviskeren forteller han at den beste måten å kontakte englene på i slike situasjoner, er gjennom affirmasjoner. Men de har også vist ham en annen fantastisk måte å tiltrekke seg energien deres på, en måte som er spesielt effektiv når vi for eksempel litt for ofte har gjentatt uheldige tanker om og beskrivelser av oss selv og har høstet resultatene. For også her gjelder loven om tiltrekning: Konsentrer deg sterkt og inderlig nok om noe du slett ikke ønsker, og det vil materialisere seg. Men englene kan hentes inn og redde situasjonen. Når vi for eksempel affirmerer en engels navn, bringer vi den aktuelle engelens guddommelige egenskaper til oss.

En affirmasjon Kyle Gray selv ofte benytter i vanskelige stunder, er: ”Jeg er Mikael.” Da, sier han, tiltrekker han seg erkeengelen Mikaels energi, en energi som er spesielt gunstig når man befinner seg i farlige situasjoner, i opphetede diskusjoner eller når selvtilliten trenger et løft.

Å affirmere ”Jeg er Rafael” påkaller denne healingengelens energi. Om du arbeider med healing ved håndspåleggelse eller er i ferd med å komme til hektene etter å ha vært syk, har Gray erfaring for at denne affirmasjonen er til stor hjelp.

”Jeg er Gabriel” vil frembringe den oppbyggende, skapende engelen Gabriels energi. Gabriel hjelper oss med å kommunisere åpent med visdom og kraft. Hun er i tillegg mødrenes engel, så om du trenger veiledning i forbindelse med barna dine, kan hun også hjelpe deg med dette.

”Jeg er Uriel” vil bringe lys til den situasjonen du befinner deg i – Uriel er lysets engel som inspirerer oss i alt vi gjør. Hvis du føler deg fortapt og ikke vet hva du skal foreta deg, vil hans energi lede deg, og alt blir lettere og mer uanstrengt.

Denne metoden kan benyttes i forbindelse med et hvilket som helst englenavn. Kyle Gray lover at det vil utgjøre en bemerkelsesverdig forskjell i tilværelsen!

I dag er Kyle Gray 25 år, men fremdeles en av de yngste profesjonelle kontaktformidlerne mellom engler og mennesker i Storbritannia. Han er viden kjent for den forbløffende nøyaktigheten i informasjonen han formidler. De som har opplevd ham i private konsultasjoner eller i forbindelse med forelesninger og seminarer, kan fortelle at den begeistringen og energien han legger for dagen kombinert med hans helt spesielle personlighet, setter temaet engler i et helt nytt lys.

”Om jeg bare skulle klare å få formidlet ett budskap ville det være dette: Slutt å stille spørsmål; begynn å tro. Hva har du å tape?”

Til toppen

Flere bøker av Kyle Gray:

Om forfatter Kyle Gray

Kyle Gray holder til i Skottland der han er født og oppvokst. Han tar imot klienter som ønsker kontakt med den andre siden, og med englenes hjelp leder han dem til å skape forandring, lege gamle sår og opprette kontakt. Han holder kurs og forelesninger, og han har sin egen ukentlige spalte i avisen Scottish Sun der han forteller om opplevelser med englene og formidler deres veiledning. Han har også utdannet seg innenfor reiki, krystallterapi og fargeterapi, fagområder han gjerne benytter som en del av de private avlesningene han gir.
http://kylegray.co.uk

Til toppen

Utdrag

Jeg våknet midt på natten. Det var mørkt og stille, men jeg var ikke engstelig. Jeg var bare fire år gammel, men jeg var slett ikke redd. Hvorfor skulle jeg være det når den personen jeg elsket høyere enn noen i hele verden satt ved siden av meg og sørget for at jeg hadde det bra?
Jeg tilba bestemor, og jeg visste at hun tilba meg. Hver gang jeg var redd eller oppskaket, strøk hun meg over armen til jeg ble rolig. Hun ga meg en klem og sa at hun var glad i meg, og jeg følte alltid at alt ville gå bra så lenge hun var hos meg.
I det siste hadde alt vært annerledes. Jeg visste at bestemor var blitt syk, for hun måtte flytte hjem til oss slik at mamma kunne ta seg av henne. Lekerommet var tømt for alle tingene mine og var blitt omgjort til et lite sove- og oppholdsrom for henne. Jeg visste ikke hva som var i veien med henne, men alle de voksne var svært alvorlige når de snakket om tilstanden hennes, og jeg forsto at hun av og til ikke klarte å puste ordentlig.
Jeg var så glad da hun flyttet inn på det gamle lekerommet mitt. Det lå ved siden av rommet mitt, og jeg var veldig fornøyd over at hun skulle være så nær. Jeg forestilte meg at hun og jeg kunne leke sammen hele tiden, og at hun ville komme inn og lese godnatthistorier for meg.
Men slik skulle det ikke bli.
Bestemor ble nødt til å skaffe seg rullestol, og etterpå var hun ikke i stand til å komme seg noe sted på egen hånd. Hun klarte ikke å manøvrere seg gjennom de trange døråpningene fra sitt rom til mitt, og pusten ble stadig verre. Uken før var hun blitt sendt på sykehus, og da vi kom på besøk, lignet hun ikke på bestemoren min. Hun hadde fortsatt på seg en av de dunete sengejakkene hun alltid hadde på i denne perioden, men hun var veldig trett og klarte ikke å gjøre noe. Da jeg løp bort til henne, smilte hun idet hun så meg og sa: ”Der er jo gutten min!”, men vi måtte gå ganske snart, for hun trengte å hvile.
Nå var jeg utrolig glad for å se henne. Hun hadde på seg en av disse sengejakkene sine, så jeg trodde hun måtte ha kommet hjem, og at hun hadde sneket seg ut av rommet sitt for å hilse på meg. Det var godt å se at hun ikke satt i rullestolen sin lenger, og hun så veldig glad ut for å være hos meg der hun satt på den lille sengen min. Faktisk lå det en underlig fornemmelse over rommet – det var nesten som om jeg kunne føle kjærligheten som strømmet fra henne.
Vi smilte til hverandre, og hun kom nærmere. Jeg var så glad for at hun hadde klart seg og at hun følte seg bedre. Jeg kan huske at jeg tenkte: ”Der er min aller beste venn; hun vil hjelpe meg så jeg får sove igjen.” Jeg likte å bli kilt øverst på ryggen når jeg skulle sove. Så snart jeg tenkte dette, gjorde bestemor nettopp det. Jeg følte meg omsluttet av hennes kjærlighet, og tryggere enn jeg noensinne hadde følt meg, det var nesten som om jeg visste at følelsen ville være der for alltid.
Gradvis gled jeg inn i søvnen – i gode hender, trygg og lykkelig.

Neste morgen kom mamma inn på rommet mitt for å trekke opp rullegardinen. Da solskinnet strømmet inn, spurte jeg hvor det var blitt av bestemor. Mamma virket litt fjern. Hun spurte hva jeg mente.
”Er hun på rommet sitt?” spurte jeg.
Mamma ristet på hodet og virket litt oppskaket.
”Spiser hun frokost?”
Nok en gang ristet hun på hodet.
En forferdelig tanke slo meg – tenk om bestemor var blitt sendt tilbake til sykehuset?
Da jeg stilte dette spørsmålet, gikk mamma ut av rommet.
Jeg bykset ned til frokost og spurte etter bestemor igjen.
”Jeg så henne i går kveld,” sa jeg til mamma. ”Hun kom inn på rommet mitt da jeg våknet og hjalp meg så jeg fikk sove igjen. Hun må føle seg mye bedre. Jeg er så glad for at hun ikke sitter i rullestolen lenger. Hvor er hun?”
Heller ikke nå fikk jeg noe svar. For hva kunne vel mamma si til den lille gutten som småpratet så uskyldig om den elskede bestemoren sin? Ikke kunne hun si til meg at jeg snakket tøv, og ikke kunne hun be meg om å tie stille. Jeg var oppdratt i kjærlighet og godhet – kanskje var det derfor mamma heller ikke kunne få seg til å fortelle meg det som ville ha knust hjertet mitt: Min vidunderlige bestemor døde kvelden før.
Hun kom aldri ut fra sykehuset; hun kom aldri tilbake til huset vårt. Det var bare ånden hennes som kom tilbake for å sjekke hvordan det sto til med meg før hun dro videre.

I dag vet jeg at når man går over til den andre siden, før ånden treffer lyset, kan man foreta et raskt besøk i familien. Det var et spesielt bånd mellom bestemor og meg, og jeg er overbevist om at hun kom innom for å se til meg før hun dro videre til neste nivå, jeg var jo gutten hennes. Jeg våknet og følte kjærligheten, og jeg tror det var meningen, for det bestemor ga meg den natten, var noe som er blitt hos meg til denne dag. Jeg følte meg beskyttet. Jeg følte at ingenting noensinne kunne såre meg. Jeg følte meg uovervinnelig.
Det var en velsignelse som skulle forandre hele livet mitt.

Til toppen