Engler for hånden (Heftet)

Irsk mystiker om sitt liv med englene

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

«Denne boken inneholder hemmeligheter som jeg nå har fått vite at jeg kan og må avdekke.» Lorna viderefører fortellingen fra suksessboken Engler i mitt hår og beretter mer om sitt fascinerende liv med englene.

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 320
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Angels at My Fingertips
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202565985
Omtale Engler for hånden

Himmelsk vennekrets

Etter at Lorna Byrne sto frem med sine enestående evner, har respekten for henne vært stadig stigende. Selv den katolske kirken har begynt å vise sin anerkjennelse. Hun er blitt invitert til å tale i flere kirker, og en ledende amerikansk teolog har sammenlignet henne med den middelalderske helgenen Hildegard av Bingen. Ledende islamske teologer anerkjenner nå også Lornas unike egenskaper.

Av Kari Kahrs

I Engler for hånden forteller Lorna at når hun ser tilbake på livet sitt fra da hun skrev Engler i mitt hår, forstår hun bedre hva som har skjedd med henne i livet og hvorfor. Hun har også fått større innsikt i hva som skjer med oss alle sammen og vår verden. I tidligere bøker og foredrag har hun konsentrert seg om englenes rolle i livet vårt. Det gjør hun fortsatt i Engler for hånden. I tillegg beskriver hun den rollen våre avdøde nære og kjære har i vårt liv – sjeler fra himmelen som får lov til å avlegge oss korte besøk. Men det viktigste av alt som har skjedd henne i årene med himmelsk kontakt, er at hun har fått en langt dypere forståelse av hvordan englene betrakter oss, hvor høyt de elsker oss, hva de kan gjøre for oss, og hva de ønsker av oss. Lorna vet at Gud og englene finnes overalt omkring oss, og at de kan hjelpe oss når som helst. Det eneste vi behøver å gjøre, er å be om det og lytte.

 

Skrivehjelp fra englene

Man skulle ikke tro at en som har skrevet flere bøker og som jevnlig holder foredrag kan ha problemer med å gjøre seg forstått, verken skriftlig eller muntlig. Men det har Lorna. Sannheten er at hun lenge ikke kunne lese; ordenes verden mestret hun først i voksen alder. Familien betraktet veslejenta som litt tilbakestående. Hun mener i dag at verken foreldrene eller søsknene var klar over at hun ikke kunne lese. Den dag i dag har hun store vanskeligheter med språket, men får god hjelp: Når hun signerer bøker, gjentar englene ordene for henne om og om igjen og staver dem også for henne. Men det hender fremdeles at hun skriver feil.

 

Hun har imidlertid modig tatt imot sin livsoppgave og gjør det Gud og englene ber henne om: I skrift og tale gjøre det klart for oss at Gud finnes, at vi har en sjel, at vi til enhver tid har en vakker skytsengel ved vår side, og at vi er omgitt av kjærlighet.

 

Hver dag livet gjennom

Lorna har sett engler hver dag hele livet fra hun var småjente, og hun har alltid snakket personlig med dem. Nå oppfordrer hun oss til å legge all tvil til side, og gi oss selv en sjanse til å bli kjent med englenes verden. Spesielt med vår egen skytsengel. For, som hun sier, hva har vi å tape ved å åpne oss for muligheten for at vi har en skytsengel? Selv ser hun skytsengler omkring alle hun møter. De beveger seg omkring «sine» mennesker. Lorna forteller at som oftest står de bak oss, men i kritiske situasjoner kan de stille seg foran oss for å gjøre det lettere for oss å ta kontakt med dem og finne en vei gjennom kriser.

 

Viser frem sin skytsengel

Hvordan ser englene egentlig ut? Lorna kan fortelle at de verken er mannlige eller kvinnelige. Noen ganger kan de se ut som en mann eller en kvinne, andre ganger som ingen av delene. De er omtrent en meter bak oss, men samtidig rundt oss. De er store, men kan likevel se ut som om de ikke er stort større enn et menneske. En skytsengel ser helt annerledes ut enn alle de andre englene. Grunnen til at alle har en skytsengel, er at alle har en sjel, en liten gnist av Guds eget lys, som fyller hele kroppen vår og hele vårt vesen. Skytsengelen din kan aldri forlate deg, ikke engang et sekund; den er en portvakt for sjelen din.

 

Hennes egen skytsengel har alltid gitt et maskulint inntrykk. Hun har aldri tidligere snakket i detalj om «ham», for det har hun ikke hatt tillatelse til. Ei heller å oppgi navnet hans. Men han har også sagt at det ville komme en dag da hun ville få lov til å fortelle om ham. Men nå har hun altså fått tillatelse til å tale, og hun beskriver skytsengelen sin som «en gammeldags skolelærer med en pussig hatt på hodet og en kappe som av og til virvler omkring ham, og som er blå mesteparten av tiden, men som skifter farge ved enkelte anledninger. Plutselig kan han, i likhet med alle andre engler, skifte farge. Selv den drakten de har på seg, kan forandre seg.»  Hun forteller videre at hun aldri har sett en engel kle av eller på seg. Det er som om det de har på seg er en naturlig del av den menneskelige fremtredenen engelen velger å ha, sier hun. Skytsengelen hennes har forklart at «Gud har gitt englene lov til å anta en menneskelignende fremtoning for at menneskeheten kan danne seg en forestilling om dem».

 

De døde er fortsatt blant oss

I tillegg til at hun stadig ser engler, ser Lorna Byrne også avdøde personer. Hun forteller at ved større arrangementer kan det være så mange sjeler til stede at det er som om de flyter forbi i en endeløs strøm. De beveger seg veldig raskt, og innimellom snakker alle sjelene på en gang. Dette skjer som regel når hun skal til å holde foredrag, akkurat idet hun kommer inn i rommet og skal opp på scenen, og når hun åpner for spørsmål fra salen.

 

Like viktig som det er at vi ber skytsengelen vår om hjelp, er det at vi henvender oss til våre nære og kjære på den andre siden, sier Lorna. I vanskelige situasjoner kan de gå i forbønn for oss. Hun forteller at hun selv har sett englene trekke seg til side for å slippe frem en avdød slektning og la ham eller henne gå helt frem til Guds trone med en dyptfølt bønn. «Husk alltid på at dine kjære er glad i deg og befinner seg i himmelen og venter på at du skal komme til dem når din tid er inne, men ikke før,» sier hun. Hun hevder at ingen dør alene, for skytsengelen er alltid der og favner sjelen. Hun påminner oss videre om at våre kjære på den andre siden ønsker at vi skal leve livet på jorden fullt ut. Kanskje har du opplevd å se eller føle at en nær og kjær fra den andre siden er i nærheten. Det, sier hun, skjer fordi Gud kan la sjelen til våre nærmeste som har gått bort være hos oss i et kort sekund når vi tenker på dem, av og til også når vi ikke tenker på dem. Hvis du gjerne vil vite hva en av dine nærmeste på den andre siden forsøker å fortelle deg, sier Lorna, kan du forsøke å huske siste gang du tenkte på vedkommende og hva du tenkte på umiddelbart før tanken på vedkommende dukket opp hos deg. Vi er ikke alene.

Til toppen

Flere bøker av Lorna Byrne:

Om forfatter Lorna Byrne

Lorna Byrne ble født i Irland i 1953. Mange barn ser engler, men mister evnen når de blir eldre. Lorna fortsatte. I 2008 utkom Engler i mitt hår som ble en internasjonal bestselger, nå oversatt til nesten 30 språk og utgitt i mer enn 50 land. Så fulgte Trappene til Himmelen (2011) og ytterligere tre, hvorav Englenes budskap om håp er utgitt på norsk (2014), før ringen sluttes med Engler for hånden (2017).

Vil du vite mer om Lorna Byrne eller kanskje tilføye bønnene og ønskene dine til bønnelisten hennes, se www.lornabyrne.com.

Til toppen

Utdrag

En gang var jeg i Heede, en by i Tyskland, og da oppsøkte jeg et hellig sted der Vår Frue hadde vist seg for to barn. Folk kom og gikk hele tiden, og ba. Og bønnens engler var selvfølgelig også der. Jeg husker at jeg kom inn i hulen som folk går igjennom, og de som ønsker det, legger igjen små lapper med bønner til Vår Frue mellom steinene. Jeg ble stående ved inngangen et øyeblikk fordi jeg ble møtt av engelen Hosus.

         Han sa bare: «Se, Lorna.»

         Jeg så innover i hulen. En liten sti snodde seg gjennom den.

         Da folk forsvant ut av syne, så jeg både sjeler og engler, og da Hosus sa: «Du kan gå videre nå», så jeg sjeler fulgt av engler som fjernet alle de små lappene mellom steinene. Noen ganger forsvant engelens hånd helt inn mellom steinene, andre ganger forsvant sjelens hånd også, men når hendene deres kom frem igjen, så jeg at de holdt i et stykke papir som glødet klart i hånden på sjelen. Av og til var papirlappene ganske små. Noen var krøllet sammen, andre var rullet sammen til rør. En gang da en av sjelene hentet frem en bønn mellom steinene, så det ut som papiret falt og svevde langsomt nedover, men det kom aldri i berøring med bakken, for sjelen holdt hånden under det, og det flagret ned i håndflaten på den som en fjær. Sjelen så bort på meg, men den sa ingenting. Den bare fortsatte å samle inn bønner. En mann og en kvinne stakk bønnene sine inn mellom steinene i hulen, og samtidig så jeg bønnens engler stige opp i det utrolige omvendte vannfallet som er fylt med lyset fra englene.

         Jeg måtte stoppe opp et øyeblikk så paret kunne gå videre, og jeg benyttet anledningen til å snu meg og spørre Hosus: «Hvem er de sjelene som henter frem bønnene mellom steinene?»

         «De er helgener fra Tyskland,» svarte Hosus.

         Hosus nevnte noen tyske navn, men jeg forsto dem ikke, så jeg kan ikke gi dere navnene. En av disse sjelene, en av disse helgenene, snudde seg og så på meg, og så kom den gående mot meg. Jeg nølte litt og stoppet opp et øyeblikk da sjelen holdt frem begge hender fulle av bønner og ba meg om å røre ved dem.

         «Bare gjør det, Lorna,» sa engelen Hosus. Idet jeg rørte ved dem, forsvant de alle sammen, og sjelen sa noe på tysk.

         Jeg forsto ikke hva den sa, men Hosus sa til meg: «Disse bønnene gikk rett opp til himmelen sammen med bønnens engler, Lorna. Nå ligger de for Guds føtter.»

         Jeg snakket til Hosus uten ord og sa: «Jeg håper Gud vil besvare dem og bringe kjærlighet og håp inn i livet til de menneskene som skrev dem. Jeg håper at bønnene deres vil bli hørt.»

         «Alle bønner blir lagt for Guds føtter, Lorna. Han kjenner bønnen før den i det hele tatt blir satt ned på papiret, eller oppstår som en tanke i noens bevissthet. Alle engler og sjeler ber på vegne av menneskeheten. Uansett hvilken religion menneskene tilhører, eller om de tror på Gud eller ikke. Gud elsker dem alle og ønsker at skytsenglene deres skal bringe sjelen deres hjem til himmelen, men ikke før tiden er inne til at den menneskelige kroppen deres skal dø. Han vil at dere alle skal nyte livets gave.»

         «Jeg nyter livets gave,» sa jeg til Hosus.

         «Du nyter den ikke alltid, Lorna,» svarte han. «Av og til glemmer du å gjøre det under alle de forskjellige oppturene og nedturene i livet. Det er viktig å nyte den gaven livet er, å være i stand til å elske, å ha følelser, å ha medfølelse, å gi seg selv lov til å føle fred i hjertet, og å erkjenne alle de gavene man er omgitt av. Det er viktig å være klar over den betingelsesløse kjærligheten som er rettet mot deg. Hele menneskeheten er Guds barn. Det er derfor englene er her for å hjelpe menneskene til å oppnå åndelig vekst og vekke dem til å føle fred og kjærlighet på hellige steder.»

         Disse stedene utøver sin innflytelse og tiltrekker seg mennesker, selv om man ikke alltid er klar over det. Jeg husker at jeg så en rasteplass i Tyskland der sløret mellom den materielle og den åndelige verden var usedvanlig tynt. Tilsynelatende var det ikke noe spesielt med dette stedet, men jeg så at mange mennesker ble inspirert til å stanse der og oppleve den spesielle atmosfæren.

         «Hosus, mener du at hellige steder, steder for tilbedelse, er myntet på oss alle, uansett hvilken religion eller tro vi bekjenner oss til, og selv om vi ikke tror på Gud eller tror at det er et liv etter døden?»

         «Du vet at det er et liv etter døden, Lorna, for Gud har latt deg få lov til å se alle englene sine, og sjelene til de levende og de døde. Du vet utmerket godt at Gud finnes, for du har sett Gud.»

         «Jeg formidler dette budskapet, Hosus. Jeg forkynner det Gud har bedt meg om å si, og jeg forteller alle mennesker over hele verden, både dem som bekjenner seg til en religion, og dem som ikke tror på Gud, at Gud er virkelig.»

         Mens jeg langsomt gikk gjennom hulen og ut i solen igjen, snakket jeg med engelen Hosus uten ord. Til slutt sa han at han måtte dra, og gikk forbi meg og ble borte. 

Til toppen