Forstå dine drømmer, forstå deg selv (Innbundet)

Drømmeguide og leksikon

Forfatter:

, Lisbeth Kristoffersen (Oversetter)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 328
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Din guide til drømmenes verden
Oversatt av: Kristoffersen, Lisbeth
ISBN/EAN: 9788202423209
Kategori: Psykologi
Omtale Forstå dine drømmer, forstå deg selv

Drømmenes forunderlige verden

Enten vi husker dem eller ikke, påvirker drømmene våre både humør og stressnivå, og vår følelsesmessige og sosiale balanse. De indre bildene som dukker opp når vi lukker øynene, har betydning for innlæring og hukommelse, og for vår kreative tenking og problemløsning.

Av Kari Kahrs

Nattedrømmene våre er som du skjønner viktige for hvordan vi fungerer i våken tilstand. Heldigvis gjør de jobben enten vi minnes dem eller ei, men tar vi tak i drømmene våre, husker dem, tolker dem, ser dem som del av en større beretning om vårt liv, får vi tilgang til en rikholdig kilde vi kan forsyne oss av for å styre livet vårt i best mulig retning!

Hvorfor drømmer vi?
Ole Vedfelt svarer klart og konsist at vi drømmer fordi vi er komplekse vesener som har behov for å skifte mellom tilstander som bearbeider informasjon på forskjellige måter og som gir oss ulike perspektiver på det livet vi lever.

Omstendighetene og vilkårene vi har vokst opp under, former personligheten vår på måter som får konsekvenser for resten av livet vårt. Drømmene våre gir oss viktig informasjon om tidligere forhold i livet som vi kan ha glemt, fortrengt eller ikke har tillagt tilstrekkelig betydning. Det er ikke mulig å forandre fortidens hendelser, men vi tolker ofte våre egne muligheter og omgivelsenes atferd ut fra den atferden vi selv har lært i barndommen, sier Ole Vedfelt. Gjennom drømmene er det mulig å oppdage mønstre som hindrer oss i å finne den nøkkelen vi trenger for å komme videre i livet. Han ser ofte at klientene hans begynner å arbeide med drømmene sine for å rydde opp i negative minner slik at positive og oversette aspekter kan tre frem, og at de også fortsetter å arbeide med drømmene som en del av sin personlige utvikling.

Alle drømmer
I alle kulturer til alle tider har drømmer hatt stor betydning. Forskning har vist at vi drømmer rundt to timer hver natt, og at drømmene har avgjørende innflytelse på hvor friske vi er psykisk. Drømmene våre handler om det som er viktig for oss. Det er gammel visdom som gjelder den dag i dag. Nyere forskning har i tillegg dokumentert at drømmene styrker innlæring og hukommelse, stimulerer skaperkraften og bidrar til følelsesmessig balanse, selv når drømmene ikke huskes av den våkne bevisstheten. Hver natt bearbeider drømmene våre innerste holdninger og motiver og gir oss inspirasjon til å utfolde utviklingsmulighetene våre på best mulig måte.

Nødvendig å huske dem
Skal vi kunne arbeide med dem, må vi huske drømmene våre. De fleste husker én eller to drømmer i uken. Noen gjør så sterkt inntrykk at vi husker dem. Andre går i glemmeboken hvis de ikke blir skrevet ned idet vi slår øynene opp eller forteller andre om dem. Er du en av de mange som glemmer hva du har drømt med det samme du våkner? Ole Vedfelt ved råd: Før du legger deg til å sove, kan du (utrolig, men sant!) bestemme deg for å huske det du kommer til å drømme. Samtidig velger du hvordan du vil registrere drømmen. Du kan skrive den ned med det samme, eller lese den inn på diktafon og føre den inn i en drømmebok senere.

Når vi har anledning til å våkne av oss selv, sier Ole Vedfelt, våkner vi nesten alltid fra en drømmefase. Blir vi vekket av vekkeruret og blir revet brått ut av en dyp drømmefase, er det vanskelig å huske hva vi har drømt. De livligste drømmene kommer gjerne sent om natten, så når vi våkner spontant i de tidlige morgentimene, er det stor sannsynlighet for at nattens siste drøm står levende for oss.

Drømmene har også forbindelse med den kroppsstillingen vi har når vi drømmer. Når vi våkner, er det en fordel å bli liggende helt stille en stund og dermed gi drømmebildene en mulighet til å vise seg, sier han. Vi bør imidlertid ikke bli liggende for lenge, for da kan vi gli inn i en ny søvnfase og glemme drømmen. Å holde på med avspenning og meditasjon, visualisering og utfolde sin skaperkraft, fører ifølge drømmeforskeren til at det generelt sett blir enklere å huske drømmer.

Ferier, helger og fridager byr på de beste mulighetene både til å huske drømmene og til å arbeide med dem. Videre er det viktig å være motivert. Motivasjonen til å arbeide med drømmer kommer gjerne når man oppdager at drømmene er et viktig tilskudd til livet.

Gode og vonde drømmer
Er drømmen behagelig, kan den fungere som en påminnelse om kvaliteter i livet vi ikke bruker i stor nok grad i våken tilstand. Er den ubehagelig, kan vi gjennom drømmearbeid forsøke å finne frem til hva den anbefaler oss å korrigere. I drømmer etter voldsomme traumer eller i forbindelse med tunge depresjoner kan det være vanskelig å få øye på drømmens positive budskap, men med de spesielle metodene som Ole Vedfelt presenterer, kan også disse drømmene bli et verdifullt innspill til healing.

En behagelig drøm, for eksempel om å bli gjenforent med en man er glad i, kan fortelle om forsoning mellom indre krefter som vi med fordel kan bli mer bevisst på. Tar man et deilig bad i en drøm, kan det understreke viktigheten av å rense seg for forurensende følelser, motiver og intensjoner. Når drømmene fremhever positive kvaliteter, kan det skyldes at vi ikke gir dem tilstrekkelig oppmerksomhet mens vi er våkne, sier Ole Vedfelt. Vi bør derfor undersøke hva som skjer i livet vårt, sette fingeren på hva som fremkaller de gode følelsene og tilstandene, og se nærmere på hvordan vi kan verdsette, vedlikeholde og eventuelt forsterke dem.

De ubehagelige drømmene har også en jobb å gjøre. (Du bør derfor bruke drømmefangeren med varsomhet ...) Spør deg selv: Hva forsøker de å gjøre deg oppmerksom på? Drømmer du at du blir jaget eller forfulgt, som er et av de vanligste drømmetemaene, forteller det kanskje om følelser og tanker som forfølger deg, uten at du i våken tilstand er klar over hvor stor plass de opptar i livet ditt. Slike drømmer kan handle om sider ved oss selv som vi ikke har utviklet, og som ikke gir oss fred før vi tar dem på alvor. Prøver vi å gå i dialog med de aspektene av oss selv som forfølgeren representerer, kan det vise seg å være nettopp de kreftene vi trenger for å komme videre i livet. Forfølgelsesdrømmer kan også henvise til ytre opplevelser der man føler seg presset, eller til ubearbeidede traumatiske erindringer om ytre press eller overgrep.

Drømmeleksikon
Bokens andre del er et drømmeleksikon på hele 200 sider med symboler, gode beskrivelser og eksempler. Symbolene er ment som veiledning til det personlige drømmearbeidet. Ole Vedfelt forteller at de dels bygger på den psykoterapeutiske drømmelitteraturen, dels på den allmenne symbol- og drømmeforskningen og dels på hans egne erfaringer fra drømmearbeid i praksis.
 
Drømmeleksikonet gir inspirasjon og tolkingsmuligheter til en rekke av de viktigste og vanligste drømmesymbolene, blant annet blomster, dyr, farger, penger, hus, hjem, himmel og vann. Blant de mange eksemplene finner vi drømmer som de fleste har opplevd, for eksempel om forfølgelse og trusler, sex og erotikk, om det å falle og fly og komme for sent til viktige avtaler. Forfatteren understreker at drømmesymbolene ikke er ment som en fasit, men som inspirasjon til en assosiativ tenkemåte som kan føre til innlevelse og forståelse. De kan brukes som et utgangspunkt, slik at drømmeren med fantasi, intuisjon og analytisk sans kan undersøke hvilke av de mulige betydningene som passer best med viktige temaer i livet.

Drømmeleksikonet inneholder i tillegg oppslag med spesielle temaer som kan være relevante for drømmeforståelse: Barns drømmer, historisk drømmelitteratur, kvinnelig symbolikk og kvinnelig personlighetsutvikling, mannlig symbolikk og mannlig personlighetsutvikling, klardrømmer og mareritt, bare for å nevne noen.

Forstå dine drømmer – forstå deg selv er en lærerik og spennende veiledning til hvordan vi trinn for trinn kan arbeide med drømmer og tolkninger av symboler og temaer. En ypperlig bok for alle som ønsker å bli nærmere kjent med og utnytte de mulighetene som er å finne i drømmenes forunderlige verden.

Til toppen

Om forfatter Ole Vedfelt

Ole Vedfelt er utdannet jungiansk psykoanalytiker, gestalt- og kroppsterapeut og meditasjonslærer, og har i tillegg bakgrunn som tannlege (!) Sammen med Lene Vedfelt driver han Vedfelt Instituttet for Integreret Psykoterapi og Kybernetisk Psykologi. Han holder kurs og foredrag for allment interesserte og utdanner psykoterapeuter .

Han har skrevet en rekke artikler og bøker, blant annet Drømmenes dimensioner, Bevidsthed og Ubevidst intelligens. Bøkene hans er gitt ut på sju språk og har høstet stor internasjonal anerkjennelse.

Til toppen

Utdrag

Den nyttige REM-søvnen
Da REM-søvnen, også kalt drømmesøvnen, ble oppdaget, ble en naturvitenskapelig epoke innledet innen drømmeforskning. Nå var det mulig å komme tettere på drømmenes vesen.
 
Det kan nå påvises at ytre påvirkninger under søvn som regel ikke er en direkte del av drømmene. Calvin Hall og hans medarbeidere undersøkte dette i drømmelaboratorier. Hvis påvirkninger er en del av drømmer, omformes de, slik at de passer inn i drømmefortellingen på en symbolsk måte. En vekkerklokke som ringer, blir for eksempel til kirkeklokker eller ulende brannbiler. En bil som starter, høres ut som et pistolskudd eller et jordskjelv, og kald vind eller en kald arm oppleves kan hende som en tur i hundeslede i det kalde nord. I Halls forsøk kunne symbolene som oppsto, tolkes meningsfullt i drømmens helhet og i forhold til det generelle bildet som man kunne danne seg av personen ut fra psykologiske tester.
 
Drømmer er virkelige fenomener og ikke bare fantasier som vi dikter opp når vi våkner. Hvis ytre stimuli blir inkorporert under REM-søvn med bestemte tidsintervaller, stemmer det godt overens med tidsforløpet i den våkne drømmefortellingen. Forandringer i blodtrykk, pust og hjerterytme under REM-søvn passer også godt med den skiftende følelsesintensiteten når personen forteller drømmen sin. Endelig bekrefter forsøk med hypnose og klardrømmer (der drømmerne er seg bevisste at de drømmer, og kan reagere med fingersignaler) at drømmene virkelig finner sted mens man sover.
 
Mange mennesker husker bare drømmene sine innimellom, så man kan lure på hva de drømmene man ikke husker, skal være godt for. For å besvare dette spørsmålet har man foretatt omfattende forsøk, der man vekker mennesker hver gang de er i REM-søvn. Da kan man frarøve dem en stor del av drømmene deres, uten at søvnmengden blir mindre. De drømmer med andre ord mindre enn normalt sovende, som ikke blir vekket midt i drømmene. Det er senere bli påvist at en slik mangel på drømmer skaper en følelsesmessig ubalanse, fører til atferdsproblemer og gir forstyrrelser i kreativ tenking og problemløsning.
 
Dyreforsøk viser at dyr har bruk for ekstra mye REM-søvn når de skal lære vanskelige oppgaver. Også undersøkelser av mennesker i eksamenssituasjoner tyder på at REM-søvn er viktig for effektiv innlæring.
 
REM-søvn øker for eksempel også evnen til å løse kreative oppgaver. Rett etter en REM-fase er vi tankemessig fleksible, vi har lettere for å assosiere, og vi er flinkere til å oppdage årsakssammenhenger enn i normal våken tilstand. Laboratoriestudier fra de siste årene, kombinert med ny hjerneforskning, tyder på at REM-søvn har en positiv betydning for mestring av stress.

Til toppen