Hellige krefter (Heftet)

Fem guddommelige hemmeligheter som vekker din personlige forvandling

Forfatter:

Kari Kahrs (Oversetter)

Ved et veiskille og usikker på retningen? Eller overveldet av valgmulighetene? Eller står du bom stille i frykt for å velge feil, med en fot i fortiden og den andre i det ukjente?  Davidji avslører den tidløse visdommens dypeste hemmeligheter som vil lede deg på din livsreise, om du tillater det.

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 320
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Sacred Powers
Oversatt av: Kahrs, Kari
ISBN/EAN: 9788202586355
Kategori: Selvutvikling
Omtale Hellige krefter

Fra kaos til ro

Davidji har koblet seg til hemmeligheten om hvordan man glir inn i stillheten der alt blir krystallklart og mulighetene er uendelige.

Etter mange år på tredemøllen i New Yorks hektiske forretningsverden sa Davidji takk for seg, forlot storbyen, og la ut på reisen mot personlig forvandling. Han tilbrakte seks måneder i India på jakt etter en guru han hadde hørt om, en mystisk vismann med ord på seg for å kunne se langt tilbake i tid og like langt frem i tid, for den som var forutbestemt til å oppsøke ham. Davidji dro fra nord til sør, streifet fra den ene landsbyen til den neste, men endte i blindveier og traff aldri noen som forsto hvem han søkte. Tvilen på meningen med hva han drev med snek seg inn. Men han holdt ut, for innerst inne følte han seg guddommelig ledet til å finne denne guruen. Etter hvert fikk han menneskelig hjelp i sin søken, og dypt inne jungelen traff han omsider vismannen. Det ble et skjellsettende møte der Davidji mottok dyptgripende åndelig kunnskap.

Fortid og fremtid på et palmeblad
Møtet med vismannen varte i flere dager. Davidji fikk åndelig og personlig informasjon på urgammelt tamilsk nedtegnet på et palmeblad. Heldigvis hadde han en tolk i inderen som hadde ledet ham dit.

Davidji har siden fortsatt å studere grunnlaget for den tidløse kunnskapen han mottok i jungelen. I årenes løp har han deltatt i øvelser, bønneritualer og i healingseremonier; han har hatt ut av kroppen-opplevelser og har trofast gått i lære hos flere av vår tids store sjamaner, klarsynte, healere, lamaer og guruer. Han har utforsket ulike kulturers mest kraftfulle visdomstradisjoner og praktisert dem med studentene sine, og han har testet fortidens teorier i hverdagens situasjoner og anvendt dem på vår tids utfordringer. I et tiår arbeidet han også ved Deepak Chopras senter for velvære der han underviste og autoriserte mer enn tusen lærere i yoga, meditasjon og ayurveda.

Like gamle som himmelen selv
De hellige kreftene Davidji formidler og arbeider med er ikke nye. Jordens vismenn har i tusener av år «forsynt seg fra» universets visdomskilde. De studerte og praktiserte til de mestret de hellige kreftene og kunne heve sin egen vibrasjon, høyne bevisstheten, harmonisere seg med universets flyt og forvandle tilværelsen. Under disse vismennenes, seernes, profetenes og mesternes veiledning fikk klodens tidlige sivilisasjoner kunnskap om de overjordiske bevegelsene på nattehimmelen, månens sykluser, menneskenes dype forbindelse med jorden, luften og havet, og alle levende veseners gjensidige avhengighet. De lærde – forskere, astronomer og matematikere så vel som healere, mystikere og empater – var personer som forsto tilværelsens dyptgripende åndelige kraft og de hellige kreftenes styrkende virkning. De delte sin visdom om hvordan man favner universets energi, forener seg med kraften og forstår konsekvensen, gjør sine gode intensjoner til klare og tydelige valg, tar krevende beslutninger, beveger seg hinsides begrensende følelser, healer seg selv og lever sitt liv med en dypere mening.

Vekk de hellige kreftene
Davidji anvender de hellige kreftene i sin egen hverdag. Han har konsentrert dem i fem guddommelige prinsipper som han hver morgen vekker i seg selv slik at han kan starte dagen i takknemlighet, med engasjement og hensikt og med et åpent hjerte. Han påkaller kreftene i sine mørkeste stunder, i øyeblikk der han står fast eller er ubesluttsom, og i situasjoner der han ikke vet hvordan han skal komme seg videre. Han forteller at de hellige kreftene er del av universets guddommelige flyt, den samme «stjerneenergien» som gjennomsyrer universet, den samme energien som beveger alt liv mot den høyeste vibrasjon. Åpner du deg for disse kreftene, sier han, har de evnen til lett og uanstrengt å forandre tilværelsen din fra der du er i dag, til dit du helst vil være.

Du trenger hverken å være mystiker, klarsynt eller guru for å forstå disse guddommelige prinsippene. De er usynlig vevet inn i hvert eneste aspekt av din eksistens. Davidji vet hvordan du vekker dem. I boken viser han deg hvordan ved hjelp av inspirerende tekst og praktiske øvelser. Klart og logisk beskriver han hvordan vi tilegner oss den samme kunnskapen som har styrket hans personlige utvikling og kunnskapsnivå.

Hellig «vennehjelp»
Etter hvert som essensen av de guddommelige prinsippene og de effektive øvelsene som følger hvert av dem begynner å utfolde seg i det vi tenker, vil de hellige kreftene strømme inn i det vi sier, og deretter inn i det vi gjør. Til slutt vil de nære oss, drive oss, inspirere oss og lede oss forbi frykten og frem til den beste utgaven av oss selv. Vi vil bygge mot til å ta steget inn i det ukjente, mot til å gjøre en innsats og ta eierskap over beslutningene våre, og tre inn i vår egen kraft. Den måten vi betrakter verden på, vil forandre seg, og måten verden betrakter oss på, vil også forandre seg. I likhet med Davidji vil vi få mot til å leve ut vår hensikt, ta fryktløse beslutninger og få dem erkjent av universet.

Etter hvert som vi blir bedre kjent med de hellige kreftene, vil sjelens stemme helt naturlig også bli vår ytre stemme. Vi trenger ikke å «forsøke noe» eller å «gjøre noe», sier Davidji, forvandlingen og utviklingen skjer uten anstrengelse. Bare det at vi forstår de guddommelige prinsippene og vekker de hellige kreftene i oss, vil forvandle det fysiske, det emosjonelle, det materielle, våre personlige forhold og livets åndelige innhold. Når vi først har forstått disse hellige kreftene, når vi har vekket dem i oss selv og erkjenner den innvirkningen de har på tilværelsen vår, kan vi bruke dem i hvert eneste øyeblikk til å jorde oss, styrke oss, ta bedre beslutninger, heale våre personlige forhold og bevege oss frem mot den beste versjonen av oss selv. Davidji erfarer at «Å integrere disse hellige kreftene gjør det mulig for meg uten anstrengelse å gjøre kaos til ro, smerte til glede, drøm til virkelighet, og et tomt hjerte til et hjerte som utstråler dyp kjærlighet og medfølelse». 

I dag reiser han verden rundt og formidler denne tidløse læren slik at flere kan leve ut den beste versjonen av seg selv. Kanskje har du allerede lest hans første bok, Hemmeligheten ved meditasjon, som ble en suksess verden over, også i Energica? I den nye boken tar han oss med dypere inn i sin verden og forteller åpent om sin personlige vei og utvikling. 

«Davidji trer visdomsperler gjennom hver side av Hellige krefter. Han er en mesterlig forteller, og en fantastisk ordsmed som drar erfaringer fra et helt liv med åndelige opplevelser for å hjelpe oss med å si ja til vår personlige åndelige reise.» Robert Holden, forfatter av Kjærlighetsevne

Til toppen

Andre utgaver

Hellige krefter
Bokmål Ebok 2018

Flere bøker av davidji:

Om forfatter davidji

Davidji er en pioner innenfor undervisning i oppmerksom yteevne – evnen til å slå av på farten til omgivelsene for å ta bedre valg i nået, tre inn i vår egen kraft og ta eierskap over vår egen innflytelse. Denne lærdommen formidler han ukentlig til universitetsstudenter, idrettslag, bedrifter, det militære og lovens håndhevere over hele USA, i Canada, Irland og Nederland. Davidji har spilt inn mer enn tusen veiledede meditasjoner og blant annet utgitt en prisvinnende meditasjonsklassiker, Hemmeligheten ved meditasjon. www.davidji.com

Til toppen

Utdrag

Jeg gikk som en søvngjenger gjennom livet. Presset over brystet mitt var så tungt at jeg knapt nok fikk puste. Jeg arbeidet 18 timer i døgnet i en bransje som ikke ga næring til sjelen min, og jeg var utkjaset, utbrent, utilfreds og tom. Jeg befant meg langt fra nået, jeg levde vedvarende i fortiden, og bar på en knute i magen som var så stram at den bare kunne løses opp med en whisky ved sengetid. Jeg hadde akseptert at dette var mitt liv og hadde avfunnet meg med det triste faktum at jeg en dag kom til å dø, og da ville marerittet være over. 

Men så, i kjølvannet av 11. september 2001, ved håpløshetens, den dype tristhetens, forvirringens og den manglende hensiktens firefelts veikryss, vandret jeg forbi en rad med pappkasser som folk bodde i på gaten, på nedre Manhattan. Det var der jeg mottok den første hellige hviskningen i livet mitt – et uventet øyeblikk da tiden sto stille og det guddommeliges stemme snakket direkte til meg gjennom kroppen til en person som jeg ikke kjente, og som jeg aldri hadde truffet før. Dette livsforandrende hikket i tiden og rommets sammenhengende hele ble et avgjørende øyeblikk av himmelsk sammenfall som oppslukte meg i en kosmisk strøm av tidløshet – og som i siste instans ga meg en nyvunnet oppmerksomhet og inspirasjon til å drømme en ny drøm.

Først ble jeg forskrekket da jeg fikk et glimt av en sotet hånd som strakte seg ut fra en pappkonstruksjon dekket av et teppe og grep tak i buksebenet mitt idet jeg gikk forbi. Men i stedet for å sette opp farten og haste forbi saktnet jeg av en eller annen grunn farten, stanset opp, lente meg tilbake på den venstre foten, og bød frem det høyre benet som om jeg var i transe og ikke hadde noe valg. Jeg betraktet hånden som strakte seg nærmere og grep tak i en fold i buksebenet mitt rett under kneet. Og plutselig begynte øyeblikket å avdekke seg i sakte film. Jeg gispet, det tettet seg til i halsen, og en kort stund holdt jeg pusten. Så føltes det som om himmelen åpnet seg – alt beveget seg bort fra oss – himmelen distanserte seg, andre personer på fortauet forsvant, bygningene omkring oss gikk i oppløsning. Det var som om vi to var de eneste skapningene i eksistensen. Alle lydene fra gaten og stemmene omkring oss gled inn i bakgrunnen idet et skarpt svisj! omsluttet hodet mitt lik den lyden som lever videre i ørene når man har gått til sengs etter å ha vært på en virkelig larmende konsert. Det gråsprengte ansiktet til en mann, der skitten var dypt etset inn i rynkene i pannen og de uthulte kinnene, kikket opp på meg. 

Han strammet grepet, mens han trakk oppmerksomheten min ned idet han ved hjelp av fingrene heiste opp kroppen og beveget ansiktet litt nærmere mitt. Vi bøyde oss mot hverandre og festet blikket. Vi så på hverandre i noe som virket som en evighet. De dypt blågrønne dammene av noen øyne blendet meg og inviterte meg inn i dypet av hans sjel. Og med hes, hviskende pust snakket han som om han ville tvinge meg til å bære byrden av det han sa. Han åpnet munnen og spurte: «Hva skal det stå på gravsteinen din?» 

Det avgjørende øyeblikket
Ordene suste inn i sinnet mitt og gjenlød lik et ekko om og om igjen. De strømmet ned fra ørene mine, gjennom halsen og ned i skuldrene, de dryppet ned i brystet mitt, ilte inn i hjertet mitt. Hver eneste stavelse integrerte seg i hver eneste celle i kroppen min før de brast ut igjen fra solar plexus, til de ble liggende som en liten dam på fortauet mellom oss. Jeg kan huske at jeg gispet mens blikkene våre var som naglet i hverandres pupiller. Så slappet han av i fingrene og løsnet grepet, mens han lot hånden gli ned langs forsiden av buksebenet mitt til den hvilte på skoen min. 

Sannsynligvis varte det ikke lenger enn noen få sekunder, men det føltes som timer. Jeg kjente at knokene hans hvilte på skoen min, og at håndflaten vendte opp, så jeg gikk ut fra at han ba om en almisse. Jeg stakk hånden i lommen og ville gi ham noen kroner. Han forsto hva jeg hadde til hensikt. Han strakte seg opp for å stanse meg, og presset hånden mot lommen min og holdt fast hånden min som befant seg i lommen. «Det handler ikke om penger. Svaret ligger i stjernene,» manet han med hes, hviskende stemme. «Bare finn din hellige kraft.» 

Jeg merket plutselig at jeg ikke hadde pustet på et minutt, og gispet igjen. Idet jeg pustet ut igjen, klarte jeg ikke å si annet enn: «Hæ?» Jeg rygget litt tilbake og frigjorde hånden min fra grepet hans. Som om jeg gikk på autopilot, tok jeg ut noen få sedler fra lommen min i sakte film. Igjen tok jeg et langt, dypt åndedrag og rakte hånden frem for å gi ham pengene. Han svarte med en hvisken og blikket rettet mot himmelen. «Hører du? Kan du høre det?»

Å puste inn det guddommelige
Stillheten var total. Susingen hadde stanset. Ingen lyder fra byen. Ingen lyder fra noe som helst. Rommet mellom ordene han uttalte, var øredøvende. Det var et øyeblikk av ren stillhet. Hjertet mitt føltes fullstendig fredfylt. Sinnet mitt var som en klar dam. Ingenting rørte seg verken i oss eller omkring oss. Vi var sammensmeltet. Det fantes ingenting. Det var intethet. Tidløshet. Enhet.

Mens vi ble fastfrosset i dette øyeblikket, sa han, uten å bryte blikk-kontakten, uten å bevege leppene: «Nå ser du meg. Og jeg ser deg. Kan du vise tillit?»

Det er helt korrekt. Munnen hans var lukket, men ordene strømmet ut av ham og inn i meg! Fingrene mine åpnet seg ukontrollert og slapp sedlene ned på asfalten foran pappkassen hans. Jeg stirret intenst på ham og tok nok et langt, dypt åndedrag, som om jeg trakk inn selve essensen hans – ordene, de gnistrende blå øynene, smerten, hjertet, skitten, kjærligheten, visdommen, henførtheten hans – alt ble mitt. Og for første gang på flere tiår følte jeg meg veldig lett, veldig fri, veldig våken og vitende, vektløs, ren, hel, elsket og fylt av klarhet. Alt ga mening. Jeg kan bare beskrive det som en følelse av total fullstendighet. Jeg ønsket bare å absorbere øyeblikket for alltid. Men bevisstheten om tid og rom begynte å snike seg tilbake i lykksaligheten, og jeg kjente fornemmelsen av langsomt å komme tilbake i den fysiske kroppen min. Så var lydene fra byen på plass igjen – biler som tutet, trafikken, fottrinn, menneskers stemmer. Plutselig ble det altfor ubehagelig å se på ham. Jeg kuttet blikk-kontakten, så bort, og ble oppmerksom på omgivelsene mine. Sedlene lå på asfalten mellom oss.

Jeg bøyde meg for å ta dem opp og gi dem til ham, men han hadde allerede trukket seg tilbake til mørket i pappkasserommet sitt. Jeg stakk sedlene inn mellom lagene av tepper som fungerte som døråpningen hans. Jeg ble stående og vente på at han skulle dukke opp igjen, men jeg så ham aldri igjen. Jeg snudde meg og gikk videre, men jeg fikk ikke gått mer enn omtrent hundre og femti meter før jeg ble nødt til å stanse og hvile. 

Jeg var vek i knærne, hjertet dunket i brystet – og jeg hadde problemer med å puste. Tårene strømmet fra øyekroken, og svetten dryppet fra pannen og ned på de skjelvende leppene mine. Tankene raste av gårde mens jeg forsøkte å fatte det som nettopp hadde skjedd. Jeg skalv på hendene, og jeg var ustø på bena. Jeg satte meg på en steintrapp foran et leilighetskompleks og gjenspilte hendelsen om og om og om igjen for mitt indre blikk. Mannen hadde bare uttalt noen ganske få setninger, men de var blitt dypt innprentet i sjelen min: «Hva skal det stå på gravsteinen din?» «Det handler ikke om penger.» «Hører du?» «Kan du høre det?» «Nå ser du meg.» «Og jeg ser deg.» «Kan du vise tillit?»

Til toppen