Hjernen og tarmen (Innbundet)

Om kroppens skjulte samtale

Forfatter:

Mette-Cathrine Jahr (Oversetter)

Døgnåpen chatte-linje

Enten vi sover eller er våkne, fra vi blir født til vi dør, er hodet og magen på prateren. Lær deg språket deres - og bli belønnet med bedre helse! 

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 352
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The Mind-Gut Connection. How the Hidden Conversation Within Our Bodies impacts Our Mood, Our Choices, and Our Overall Health
Oversatt av: Jahr, Mette-Cathrine
ISBN/EAN: 9788202531461
Kategori: Familie og helse
Omtale Hjernen og tarmen

Døgnåpen chatte-linje

Enten vi sover eller er våkne, fra vi blir født til vi dør, er hodet og magen på prateren. Lær deg språket deres – og bli belønnet med bedre helse!

Av Kari Kahrs

Legen Emeran Mayer presenterer et helt nytt syn på hvordan hjernen og tarmen, med sine billioner av mikroorganismer, kommuniserer med hverandre. Mens den tradisjonelle medisinen fremdeles betrakter fordøyelsessystemet som nærmest uavhengig av hjernen, har nyere forskning avdekket at de to organene har en tett dialog, og at fordøyelsessystemet er langt mer følsomt og sammensatt enn tidligere antatt. Undersøkelser har vist at tarmens beboere – mikrobene – ikke bare innvirker på magens og tarmens tilstand, men også på våre følelser som glede, sinne, frykt, tristhet, avsky, forakt, skam og skyld, og på vår følsomhet for smerte og sosial omgang. Tarmen styrer til og med mange av beslutningene vi tar!

 

For bare få år siden ville det ha blitt regnet for ren science fiction å påstå at mage og hjerne har nær kontakt, men i dag vet forskerne at hjernen, tarmene og mikroorganismene i tarmene snakker sammen ved hjelp av et felles biologisk språk. Kanskje klager magen sin nød til hodet over alt det vi finner på å putte i den, kanskje klager hodet til magen over alt stresset vi utsetter den for. Det vi spiser og drikker kombinert med et stressende liv påvirker både tarmfloraen og den komplekse dialogen den fører med fordøyelsessystemet og hjernen. Mayer forklarer den viktige rollen disse samtalene spiller i vanlige mage- og tarmlidelser, blant annet når det gjelder irritabel tarm-syndrom (IBS) og enkelte former for fedme. Nyere studier tyder på at det er en sammenheng mellom endringer i kommunikasjonen mellom hjernen, tarmen og tarmfloraen og hjernesykdommer som depresjon, angst, autisme, Parkinsons sykdom og til og med Alzheimers sykdom.

 

Overvåking på høyt nivå

Mikrobene i tarmen lytter og tar imot informasjon fra hjernen når den sender ut signaler om at vi er stresset eller føler oss glade, engstelige eller sinte, selv om vi ikke er bevisst på disse emosjonelle tilstandene. Og mikrobene gjør mer enn bare å lytte. De er i stand til å påvirke følelsene ved å generere og avpasse signaler som tarmen så sender tilbake til hjernen. Det som starter som en følelse i hjernen, innvirker med andre ord på tarmen og de signalene som tarmbakteriene genererer. Disse signalene kommuniserer i sin tur tilbake til hjernen og forsterker den emosjonelle tilstanden. De kan også forlenge tilstanden. På tide å tenke grundigere gjennom hva vi fyller hode og mage med?

 

Følelse, hjerne og tarm – en unik forbindelse

Hvis flere leger og pasienter kunne innse at tarmen nærmest kan sammenlignes med et teater der et drama av følelser utspiller seg, ville det sannsynligvis være mindre risiko for at dette dramaet blir et smertefullt melodrama for pasientene, sier Mayer. Unormale tilstander i fordøyelsessystemet, som irritabel tarm-syndrom (IBS), kronisk forstoppelse, dårlig fordøyelse, sure oppstøt og halsbrann faller alle inn under det han kaller hjerne/tarm-lidelser. Symptomene kan være alt fra kvalme, rumling og oppblåsthet til sterke smerter.

 

De fleste som lider av unormale mage- og tarmreaksjoner, har forbløffende nok ingen anelse om at fordøyelsesproblemene deres kan gjenspeile den emosjonelle tilstanden. Enda mer forbløffende, sier Mayer, er det at legene som oftest heller ikke har noen anelse om det. Men hjernen er tettere knyttet til tarmen enn til noe annet organ, og med langt flere omfattende, fastkoblede forbindelser. At vi mennesker alltid har kjent følelser i magen, gjenspeiler seg også i mange uttrykk i språket: Det knyter seg i magen når vi gruer oss, magen vrenger seg når vi ser noe som frastøter oss, og i spennende situasjoner har vi sommerfugler i magen.

 

Kommuniserer om kroppens plager

Tarmen er forbundet med hjernen gjennom nervekabler som kan overføre informasjon i begge retninger, og gjennom kommunikasjonskanaler som benytter seg av blodomløpet. Mayer hadde på et tidlig tidspunkt en mistanke om at endringer i dialogen mellom hjernen og tarmen også kunne være innblandet i lidelser som ikke var knyttet til fordøyelsen, som angst, depresjon og autisme. Han sier at forskere har vist at magen kommuniserer kontinuerlig med hjernen ved hjelp av en rekke forskjellige signaler, blant annet hormoner, nevrotransmittere og myriader av små molekyler, og at emosjonelt utløste reaksjoner i tarmen utløser et vell av fornemmelser som så forplanter seg tilbake til hjernen, der de kan skape eller endre magefølelser, og der de blir lagret som følelsesmessige minner om en bestemt opplevelse. Magefølelsene våre lagres i enorme databaser i hjernen, som er tilgjengelige senere når beslutninger skal tas – om hva vi vil spise og drikke, om hvilke personer vi vil omgås og hvordan vi vurderer viktig informasjon.

 

Forskningens vidunderlige verden

Tarmens og fordøyelsessystemets en gang så lukkede verden og de mer eller mindre hemmelige vennene de har i andre deler av kroppen, har fanget forskernes interesse på bredt nivå. Også avfallsstoffene granskes og blir gjenstand for forskningsprosjekter. Hvem kunne vel for ganske få år siden ha forestilt seg at man ved å overføre avføringstabletter med tarmbakterier fra en «utadvendt» mus kunne endre atferden hos en «reservert» mus, slik at den oppførte seg mer som den sosiale donormusen? Eller å transplantere avføring med tilhørende mikrober fra en fet mus med en enorm appetitt til en slank mus, ville forvandle sistnevnte til storspiser? Man kan bare forestille seg hva dette kan ha å si for fremtidig behandling av lidelser i fordøyelsessystemet hos mennesker.

 

Kan vi gjøre noe selv for å lette flyten av kommunikasjon mellom våre indre samtalepartnere med tanke på å bevare helsen? Det kan vi! Et godt utgangspunkt kan være å sette seg inn i hvordan hjernen kommuniserer med tarmen, hvordan tarmen kommuniserer med hjernen, og hvordan tarmbakteriene innvirker på samspillet. Det kan vi lære av Emeran Mayer og kroppens skjulte samtale.

Til toppen

Andre utgaver

Hjernen og tarmen
Bokmål Ebok 2016
Hjernen og tarmen
Bokmål Heftet 2018
Utdrag

Her er en analogi jeg liker å bruke for å få pasientene mine til å forstå hvordan hjernen, det enteriske nervesystemet og tarmen spiller sammen:

           

Forestill deg at en orkan nærmer seg. Da sender ikke regjeringen ut nødinstrukser til hver eneste innbygger i landet. I stedet sender den instrukser til et nettverk av lokale byråer som om nødvendig kan kringkaste og gjennomføre instruksene. Når det ikke foreligger noen omfattende trussel som en naturkatastrofe, kan disse lokale byråene ordne nær sagt alt mulig på egen hånd. Men når det kommer et klart direktiv fra regjeringen i en krisesituasjon, vil det overskygge mange rutineaktiviteter som foregår på det lokale plan. Så snart trusselen er over, går landet raskt tilbake til sine vanlige gjøremål.

           

På samme måte kan det enteriske nervesystemet håndtere alle rutinemessige utfordringer i forbindelse med fordøyelsen. Men når du aner en trussel og føler deg redd eller sint, sender ikke det emosjonelle hjernesenteret individuelle instrukser til hver enkelt celle i fordøyelsessystemet. I stedet sender hjernens emosjonelle kretser signaler til det enteriske nervesystemet om å avvike fra sine daglige rutiner. Fordøyelsessystemet vender tilbake til lokal kontroll så snart den emosjonelle tilstanden er over.

           

Hjernen setter i gang disse motoriske programmene i tarmen ved hjelp av en rekke forskjellige mekanismer. Den frigjør stresshormoner som kortisol og adrenalin (også kjent som epinefrin) og sender i vei nervesignaler til det enteriske nervesystemet. Hjernen sender to sett nervesignaler: de som stimulerer tarmfunksjonen (de som blir fraktet av de parasympatiske nervene, inklusive vagusnerven), og de som hindrer tarmfunksjonen (de sympatiske nervene). De to nervebanene aktiveres vanligvis samtidig, men uavhengig av hverandre, og gjør en fantastisk jobb med å tilpasse, finjustere og koordinere det enteriske nervesystemets jobb med å skape en tarmaktivitet som speiler en bestemt emosjon.

           

Når emosjonene opptrer i tarmteateret ditt, er et stort ensemble av spesialiserte celler i sving. Skuespillerne inkluderer forskjellige typer tarmceller, celler i det enteriske nervesystemet og tarmens 100 billioner mikrober – og de emosjonelle overtonene i skuespillet endrer atferden deres og den kjemiske dialogen dem imellom. Handlingen veksler gjennom dagen og inneholder både negative og positive historier. På den ene siden er det bekymringer for barna dine, irritasjon når noen brått svinger inn foran deg på motorveien, engstelse når du er sent ute til et møte, frykt for oppsigelse og økonomiske bekymringer.

           

På den andre siden er det også en klem fra ektefellen, godord fra en venn eller et hyggelig måltid med familien. Mens vi har lært mye om tarmens reaksjoner forbundet med slike negative emosjoner som sinne, sorg og frykt, vet vi nærmest ingenting om tarmreaksjonene på positive emosjoner som kjærlighet, tilknytning og lykke. Lar hjernen være å blande seg inn i aktivitetene til det enteriske nervesystemet når alt er greit? Eller sender den et bestemt sett med nervesignaler som reflekterer lykketilstanden din? Og hvilken virkning ville i så fall slike lykkesignaler ha på tarmbakteriene, på følsomheten i tarmen og på fordøyelsen av et måltid? Hva skjer i tarmen når du setter deg til bords og familien skal feire at datteren din er ferdig med skolen, eller når du føler deg helt salig på en meditasjonsretreat? Dette er viktige spørsmål som vitenskapen må besvare, hvis vi fullt ut skal forstå hvilken virkning tarmreaksjonene har på trivselen vår.

 

For noen mennesker er skuespillene som oppføres i tarmen, snarere thrillere og skrekkhistorier enn romantiske komedier. Tarmcellene hos en kronisk sint eller engstelig person som følger et manus fra barndommen, kan spille ut mørke handlinger dag ut og dag inn. Mange tarmceller hos disse menneskene tilpasser seg over tid til sceneanvisningene: Nerveforbindelser i det enteriske nervesystemet endrer seg, sensorene i tarmen blir mer følsomme, tarmens serotoninproduserende maskineri sjalter over i høygir, og selv tarmbakteriene blir mer aggressive. Det er ingen overraskelse at når forskere studerer tarmen hos pasienter med funksjonelle mage- og tarmlidelser, angstlidelser, depresjon eller autisme, finner de endringer i sammensetningen og atferden til mange av disse tarmskuespillerne, og den vitenskapelige litteraturen er full av slike observasjoner. Behandlinger rettet mot tarmendringer av denne typen har imidlertid vanligvis ikke gitt noen symptomlindring for pasienter med disse lidelsene. På den andre siden bør man vel kunne forvente at når hjernens teatertekster omskrives til mer positive historier for å endre tarmreaksjonene og dermed reversere celleendringene i tarmen, vil resultatet være mer lovende. Det pågår nå studier for å bestemme om endringer i tarmbakteriene kan knyttes til positive tankebaserte tiltak som hypnose og meditasjon, og om disse endringene fører til at symptomene i slike lidelser som irritabel tarm-syndrom, blir bedre.

Til toppen

Om forfatter Emeran Mayer

Den tyske legen Emeran Mayer, spesialist i gastroenteorologi, er både en ivrig fjellklatrer og en dyktig medprodusent av dokumentarfilmer, som In Search of Balance som formidler et økologisk syn på helse og sykdom. Han er tiltrukket av buddhismens budskap om balanse og medfølelse og har utforsket healingtradisjonene til mange av verdens urbefolkninger samt satt seg inn i kunnskapen til utøvere av kinesisk medisin og ayurveda. Han har alltid hatt som mål å integrere visdommen i disse ikke-vestlige tradisjonene med den moderne vitenskapens oppdagelser.

Til toppen