Livet elsker deg (Heftet)

7 åndelige øvelser som kan helbrede ditt liv

Forfatter:

og

Ole Gorseth Augestad (Oversetter)

Øvelser, råd, meditasjoner og personlige historier om hvordan vi healer vår grunnleggende frykt, utvikler tillit til vår indre veiledning, tilgir fortiden og gjenvinner vår opprinnelige uskyld. Om hvordan vi velger kjærligheten i ett og alt.

Forfatter: og
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Life Loves You
Oversatt av: Augestad, Ole Gorseth
ISBN/EAN: 9788202612535
Kategori: Selvutvikling
Omtale Livet elsker deg

Kjærligheten til oss selv

- er selve mirakelmedisinen som hjelper oss med å vokse og bli til den vi egentlig er

Av Kari Kahrs

I Livet elsker deg forteller Hay og Holden hvordan de selv har vokst som mennesker gjennom evnen til å elske seg selv. De diskuterer dyptgripende spørsmål om virkelighetens natur, og forteller at i senere år har vitenskapen kommet til å betrakte verden på en ny måte: Forskere erkjenner i dag at verden ikke bare er et fysisk sted – den er også en sinnstilstand. Utforskingen av skapelsens bevissthet er vitenskapens nye grenseland. For eksempel har det vist seg at atomer ikke er adskilte små elementer, men uttrykk for universell energi. Et univers av adskilte elementer har egentlig aldri eksistert, skriver forfatterne. Hver og en av oss er en del av en større helhet. Vi er forbundet med stjernene, med hverandre, med hele skaperverket, og den grunnleggende byggesteinen er kjærlighet. Den er universell, den er intelligent, og den er god. Vi er alle et uttrykk for denne kjærligheten. Det er den som er vår sanne natur.

Fra traume til takknemlighet
Louise Hay har ikke alltid levd det kjærlighetsfulle og givende livet man kanskje forestiller seg når man leser bøkene hennes, lytter til meditasjonene hennes eller lærer om det  omfattende hjelpearbeidet hun utførte. Hun vokste opp hos mennesker som følte at de ikke var verd å elske. Dermed var de heller ikke i stand til å lære henne at hun var verd å elske. Hadde hun ikke lært seg å være glad i seg selv, sier hun, ville ingenting av det hun har utrettet i livet ha vært mulig. 

Som ung tenkte hun at hun var et offer. Sinnet var dominert av frykt, kynisme og av stadig å gå i forsvar. «Livet gjorde sitt beste for å elske meg, men jeg klarte ikke å stole på det,» sier hun. Den mest effektive måten å endre sinnet sitt på, mener hun, er å endre hvordan vi tenker om oss selv, og være takknemlig for det vi har. «En gang i tiden var jeg ikke takknemlig for noe som helst,» forteller hun, «det slo meg ikke at jeg kunne praktisere takknemlighet, for jeg syntes ikke at jeg hadde noe å være takknemlig for.» Men hun ønsket forandring, og begynte å praktisere takknemlighet, og utviklet etter hvert en rekke øvelser for å påskynde prosessen. I begynnelsen føltes det ikke riktig å gi uttrykk for takknemlighet, og det kjentes heller ikke som om det virket. Imidlertid endret det seg fort. Etter hvert som hun gjennomførte å være takknemlig for stort og smått hver dag, for trafikklyset som skiftet til grønt når hun nærmet seg, for ledige parkeringsplasser som dukket opp på magisk vis når hun trengte det som mest. Hun var kommet inn i livets flytsone, hun var snillere mot seg selv, og livet ble snillere mot henne.

«Hver eneste tanke du tenker, hvert eneste ord du sier, er en bekreftelse på hvordan du opplever ditt liv»
Ved hjelp av denne tankegangen omformet Louise Hay sin tilværelse. I stor grad brukte hun seg selv som forsøkskanin. Hun lærte at hver tanke hun tenkte, og hvert ord hun uttalte, ble en bekreftelse på livet hennes. De bekreftet det hun trodde var sant, og dermed hvordan hun opplevde livet. Takknemlighet er en slik bekreftelse. En klage er også en bekreftelse. Beslutninger og handlinger er også bekreftelser. Klærne du velger å ha på deg, maten du velger å spise, treningen du velger å gjøre bekrefter – og former – livet ditt.

Louise Hay har samlet slike bekreftelser i et helt behandlingssystem i flere av bøkene sine: En grunnleggende tanke vi bærer på som skaper fysiske eller psykiske problemer, nøyaktig hvilke problemer den skaper, og affirmasjoner som skal lindre eller løse problemet. Selv har jeg en liten, og etter hvert ganske frynsete, utgave av Heal Your Body (no. Du kan helbrede din kropp) i bokhylla, innkjøpt i New York i begynnelsen av 1980-årene og som jeg ofte slår opp i. Det er slett ikke alltid jeg liker det jeg leser, men det er ingen tvil om at Louise Hay var en treffsikker dame.

Gjennom kjærligheten til seg selv lærte Louise Hay også å tilgi. Gjennom tilgivelsesarbeidet lærte hun at uansett hvor sterkt hun ønsket at fortiden skulle ha vært annerledes, så var den over og lot seg ikke forandre. Gjennom tilgivelse ble hun i stand til å bruke fortiden til å lære, helbrede, vokse og ta ansvar for sitt eget liv her og nå. Som hun sier: «Det som virkelig utgjør en forskjell i livet, er ikke det som skjedde i fortiden, men hva vi gjør med fortiden her og nå. Det er alltid i nået vi har makt, det er kun i dette øyeblikket, her og nå, vi kan skape. Med kjærligheten fra livet og den kjærligheten vi gir til oss selv, kan vi endre det forholdet vi har til fortiden, til nåtiden og fremtiden.» 

Speilprinsippet
Livet er et speil. Det speiler våre verdier og våre valg. Det speiler hva vi tror vi fortjener eller ikke fortjener, hvem vi bebreider og hva vi tar ansvar for. Livet er med andre ord et speilbilde av hvem du tror du er.

Da Robert Holden begynte å betrakte livet sitt på denne måten, sto han plutselig ansikt til ansikt med en mengde av sine egne bedømmelser. Noen handlet om utseendet. Han forteller at han ikke likte sitt eget smil. Han ønsket at han tok seg bedre ut. Holden og Hay understreker at det er vår oppgave i livet å være et kjærlighetsfullt speil mot verden. Jo høyere vi elsker oss selv, desto mindre vil vi utstråle av vår egen smerte. Når vi slutter å dømme oss selv, vil vi slutte å bedømme andre. Når vi slutter å angripe oss selv, vil vi heller ikke angripe andre. Når vi slutter å avvise oss selv, vil vi ikke lenger beskylde andre for å såre oss. Når vi blir mer glad i oss selv, vil vi bli lykkeligere, mindre tilbøyelige til å gå i forsvar, og generelt bli åpnere. Det forholdet vi har til oss selv, speiles i vårt forhold til alt og alle – familie, venner, kolleger og fremmede, autoriteter og rivaler. Forfatterne kaller det speilprinsippet. Det er nøkkelen til kjærlighet til oss selv og til å la livet elske oss. Louise Hay blir betraktet som en foregangskvinne også på dette området. I mer enn 40 år rakk hun å undervise i speilprinsippet over hele verden. 

Livet elsker deg er en påminnelse om hvor enkelt det kan være å få det bedre med seg selv og andre. Kjærlighet løser opp i konflikter før de blir giftige. Kjærlighet helbreder raskere enn et sår kan oppstå. Kjærlighet gjør godt igjen, slik at vi ikke trenger å velge feil vei. Men allikevel er det fort gjort å havne utenfor kjærlighetens sfære, både når det gjelder kjærligheten til oss selv og til andre. Vi glemmer de grunnleggende sannhetene – at vi er verd å elske, og at livet elsker oss.

Til toppen

Flere bøker av Louise L. Hay og Robert Holden:

Om forfatter Louise L. Hay

Louise Hay, som døde i 2017, er grunnleggeren av forlaget Hay House og forfatter av en lang rekke populære bøker, CD-er og videoer, med bestselgeren Du kan helbrede ditt liv (solgt i over 50 millioner eksemplarer!) som kanskje den mest kjente. Flere av titlene hennes er utgitt på norsk. I 30 år hjalp hun mennesker over hele verden med å oppdage og innarbeide det fulle potensialet av sine egne kreative krefter for å oppnå personlig vekst og helbredelse. www.LouiseHay.com

www.HealYourLife.com

Robert Holdens innovative arbeid innenfor psykologi og åndelighet har blant annet vært presentert i en stor dokumentar av BBC kalt How to Be Happy. Den ble vist i 20 land og hadde mer enn 30 millioner seere. Han er forfatter av Happiness Now!, Shift Happens!, Authentic Success, Be Happy, Loveability (no. Kjærlighetsevne) og Holy Shift!: 365 Daily Meditations from a Course in Miracles.

www.robertholden.org

Til toppen

Utdrag

"Mitt første selvmordsforsøk fant sted da jeg var ni år," forteller Louise meg.

"Hva skjedde?" spør jeg. 

"Vel, det lyktes åpenbart ikke," sier hun.

"Verden hadde aldri fått møte Louise Hay hvis det hadde gjort det," forteller jeg henne. 

"Det er sant," svarer Louise med et smil. 

"Så hva skjedde?" 

"Jeg ble fortalt at jeg aldri måtte spise en bestemt type bær som vokste oppe i åssiden, siden de var giftige og jeg ville dø av dem. Så en dag da ting ble altfor ille, spiste jeg bærene og la meg ned for å dø." 

Louise og jeg sitter foran et helfigurspeil på hjemmekontoret hennes i San Diego. Vi deler historier fra barndommen. Det er Louises idé at vi skal gjøre dette foran speilet. Hun ser rett inn i speilet når hun snakker. Hun har en fast øyekontakt med sitt eget speilbilde. Det slår meg hvor ærlig og sårbar hun tillater seg selv å være. Hun snakker med myk, vennlig stemme mens hun gjennomgår sin egen barndom. Ordene hennes bærer fortsatt med seg en tristhet. Hun er full av omsorg for sitt eget ni år gamle jeg. 

"Hvorfor ville du ta livet av deg?" spør jeg. 

"Jeg følte ikke at jeg var verd å elske," sier hun. 

"Følte du deg noensinne verd å elske?" spør jeg.

"Ja, i starten gjorde jeg det. Men alt sprakk etter at foreldrene mine skilte seg. Moren min giftet seg på nytt, med en mann som mishandlet meg både fysisk og seksuelt. Det var mye vold i hjemmet vårt." 

"Det gjør meg vondt å høre det, Lulu," sier jeg. 

"Meldingen fra familien var at jeg ikke var elskbar," sier hun.

Da Louise var tenåring, ble hun voldtatt av en nabo. Mannen ble dømt til 16 års fengsel. Louise forlot hjemmet da hun var 15 år gammel. "Alt jeg ville, var at menneskene skulle være snille," sier hun. «Men jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle være snill mot meg selv." Det gikk fra vondt til verre. "Jeg var utsultet på kjærlighet, og dermed var jeg en magnet for misbruk," forteller Louise meg. Hun gikk til sengs med enhver som var snill mot henne, og snart var hun gravid. "Jeg kunne ikke ta vare på en baby, siden jeg ikke kunne ta vare på meg selv," sier hun. 

Da det blir min tur til å fortelle min barndoms historie, begynner Louise med å stille meg et spørsmål: "Hva ønsket du deg aller mest da du var barn?" Jeg kikker langt inn i mitt eget speilbilde. I starten er sinnet mitt helt blankt. Snart kommer minnene tilbake. «Jeg ønsket å bli sett," forteller jeg henne. Hun spør hva jeg mener med det. "Det kjentes som om jeg ønsket at noen skulle fortelle meg hvem jeg var, hvorfor jeg var her, og at alt kom til å gå bra," forklarer jeg henne. Som barn var jeg full av undring, og full av de store spørsmålene som: Hvem er jeg? Hva er virkelig? Og hvorfor har jeg et liv?

Da jeg var liten, flyttet vi alltid fra hus til hus. Mamma ønsket å være langt borte fra foreldrene sine. Pappa var alltid travelt opptatt med å jakte på nye jobber. På en eller annen måte endte vi opp i Winchester i England, ikke langt fra mammas barndomshjem. Vi leide et lite hus som het Honeysuckle Cottage, og jeg har mange gode minner fra den tiden. Senere, da jeg var ni år, flyttet vi til landsbyen Littleton og inn i et hus som gikk under navnet Shadows. Jeg husker at jeg syntes at det var et merkelig navn på et hjem.

"Elsket foreldrene dine deg?" spør Louise.

"Ja, absolutt, men det hele var komplisert.»

"Hva skjedde?» spør hun.

"Mor slet med en depresjon som kom og gikk. Depresjonen kom alltid uten forvarsel. Noen ganger kunne den ta tilhold i ukesvis. Mamma lå bare til sengs, mens vi ba om at medisinene skulle virke. Andre ganger ble hun skrevet inn på ulike psykiatriske klinikker, men det førte bare til at hun forsøkte å ta livet sitt."

"Hva med faren din?" spør Louise. 

"Han hadde sine egne demoner," beretter jeg.

Da jeg var rundt 15 år, fant vi ut at pappa hadde et drikkeproblem. Han lovte å slutte. Han sluttet mange ganger. Til slutt flyttet han hjemmefra og tilbrakte store deler av de siste ti årene av livet sitt som hjemløs, mens han flyttet fra ett midlertidig husly til det neste. Det var et mareritt å leve med to foreldre som hadde det så vondt. Medlemmene i Holdenfamilien elsket hverandre som best de kunne, men inni oss følte ingen av oss at vi var verd å elske. Ikke en eneste av oss kunne si: "Jeg er verd å elske," og virkelig mene det.

Til toppen