Med andre øyne (Heftet)

En klarsynt psykiaters unike livshistorie og hennes kamp for intuisjonens betydning

Forfatter:

Kari Kahrs (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 384
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Second Sight
Oversatt av: Kahrs, Kari
ISBN/EAN: 9788202408541
Omtale Med andre øyne

Tviler du på dine intuitive evner?

Les Judith Orloffs spennende livshistorie og få troen tilbake!

Av Kari Kahrs

Judith Orloff forteller om motgang og seier i kampen for å integrere bruken av intuisjon i privatlivet sitt og i sitt virke som psykiater. Selv om det i dag er helt naturlig for henne å lytte til sin intuitive stemme, som er høy, klar og uredd, har det ikke alltid vært slik. Som eneste barn av foreldre som begge var leger, og med tjuefem andre leger i familien, har hun alltid vært omgitt av strengt vitenskapelige tenkere.

Som barn hadde hun drømmer og fornemmelser som viste seg å være sanne. I begynnelsen avskrev foreldrene sammenhengen mellom drømmene og virkeligheten som tilfeldigheter, men etter hvert ble de så skremt av alle sammentreffene at lille Judith fikk forbud mot å snakke om det hun opplevde. Det førte til at hun vokste opp med en skamfølelse for evnene sine, overbevist om at det var noe i veien med henne. Mange år senere, etter et tiår med meditasjon, søken og undervisning hos læremestere med ulik bakgrunn, klarte hun å sette ord på kjernen i kunnskapen fra barndommens drømmer: Åndelighetens grunnfjell er å lære om kjærlighet.

”Hva vil andre si?”
Det tok Judith Orloff sju år å skrive Med andre øyne. Stadig måtte hun se frykten i hvitøyet, kjenne angsten for hva kollegene ville mene om henne. Hun hadde fulgt familietradisjonen og utdannet seg til lege, og psykiater. Var det riktig å bringe intuisjonen inn i klinisk praksis? Var det pålitelig? Ville hun bli kritisert av det medisinske samfunnet som hun tross alt følte seg så beæret over å tilhøre? Til slutt klarte hun å bryte gjennom sine selvpålagte barrierer. Gløden som fylte henne ved tanken på å skulle skrive boken vant. Hun mente, og mener fortsatt, at å velge vitenskap og intellekt fremfor intuisjon er å gjøre pasientene en bjørnetjeneste. Ekte helbredelse omfatter begge deler.

Da boken kom ut, måtte Judith Orloff  også komme ut – av det ”intuitive skapet”. Hun kunne ikke lenger søke tilflukt i anonymiteten i skrekk for alltid å måtte være på vakt mot å bli kritisert for evnene sine. Hun ble etter hvert trygg på sin egen intuisjon og erfarte at det hjalp pasientene at hun brukte de intuitive evnene sine i behandlingen. Hun forteller at belønningen for å følge sitt kall og ikke la seg stanse av frykten fortsatt den dag i dag har en forvandlende og bekreftende innvirkning på henne.

Intellekt og intuisjon – en uslåelig kombinasjon
Som psykiater kombinerer Judith Orloff intuisjon med tradisjonell medisin. Det hun gjør er ikke bare å utføre jobben sin. Som hun selv sier: Hun praktiserer sitt livs lidenskap. Sammen med pasientene lytter hun og stiller diagnoser ved hjelp av intellektet og intuisjonen, en kraftfull indre visdom som strekker seg utover det rasjonelle sinnet. Det skjer på flerdimensjonale nivåer og gir økt forståelse og mulighet til fordypelse. Når hun fornemmer pasientenes energi på en så dyptgripende måte, får hun en mer helhetlig følelse av hvem de er, og kan med større sensitivitet respondere på behovene deres.

Hun opplever intuisjonen i form av glimt av innsikt, en magefølelse, en innskytelse eller en drøm, og ser alltid frem til gåsehuden, den fantastiske prikkingen i hele kroppen som forteller henne at hun har truffet blink. Hun foreskriver ingenting for pasienten før dette skjer. Hun bruker de intuitive evnene sine til å fylle ut de konkrete vitenskapelige faktaene, og den medisinske bakgrunnen til å klarlegge diagnoser og utvikle en behandlingsplan. Ved å kombinere den helt spesielle intuisjonen hun har med tradisjonell medisinsk viten, kan hun tilby pasientene sine det beste fra begge verdener.

Pasientene forlangte nærhet
Under hele medisinstudiet forsøkte Judith Orloff å holde de intuitive tankene sine fra livet, helt til hun en dag kjente at hun var fanget i et yrke der man var avhengig av å dele ut medikamenter for å bringe ånden til taushet. Etter kort tid i egen praksis som psykiater tvang det seg frem: Intuisjonen og klarsynet ble en naturlig del av pasientbehandlingen. Hun oppdaget også at hun tiltrakk seg pasienter som forlangte nærhet og personlig kommunikasjon.
De ønsket ikke at hun skulle lene seg tilbake i taushet og nikke mens de selv snakket i det uendelige. At hun spurte: ”Hva føler du?” og deretter tok notater, var ganske enkelt ikke nok. Hun ble kallet til å respondere, å engasjere seg emosjonelt og gi uttrykk for sine meninger. Pasientene ønsket også at hun skulle avsløre mer om seg selv, og når det skjedde, oppsto en form for kjemi, et energetisk samspill som ledet til forandring. Legen valgte å følge pasientenes utspill og lærte av dem. En nøytral væremåte kunne kanskje fungere for andre psykiatere, men hun forsto at det ikke passet henne.

Med øvelse ble hun også i stand til å lese pasientene mens de var hos henne. Raskt kunne hun skifte bevissthetstilstand ved hjelp av viljen uten alltid å måtte forberede seg gjennom å meditere på forhånd. Intuisjonen ble en viktig del av måten hun lyttet på. Det skjedde gradvis, og etter hvert ble hun dreven i å være innstilt på mange forskjellige nivåer samtidig. Intuitive inntrykk kunne ofte dukke opp spontant midt i en behandlingstime. Av og til kom det kun et enkelt bilde, andre ganger mange. Hun oppdaget at det ikke var antallet eller kompleksiteten som betydde noe – de enkle, direkte inntrykkene var i mange tilfeller de sterkeste.

I dag leser hun gjerne pasientene sine før de kommer til avtalt time. Hun sjekker den generelle helsetilstanden, personlige forhold, yrkeslivet, barndommen, informasjon som de ikke alltid sier noe om uoppfordret, men som blir åpenbar når hun betrakter dem intuitivt. Hvis en pasient står fast, hvis terapien ikke har gitt resultater, revurderer hun situasjonen ved å avlese vedkommende intuitivt. Hun forteller at metoden fungerer som et effektivt forstørrelsesglass og kaster lys over et helt univers av informasjon som ellers ikke ville være tilgjengelig for henne. 

Har en drøm
Judith Orloff har en drøm om at leger vil gå sammen om å utforske intuitiv diagnostisering – hun innrømmer gjerne at det ikke er en ufeilbarlig metode, og at det fremdeles er et ganske nytt område – slik at de kombinert med healing kan utvide sin kliniske ekspertise. Hun mener at når utdannelsen i kroppens og sinnets funksjonsmåte blir forent med den grunnleggende intuisjonen vi alle eier, er det nødt til å gagne den jobben legene gjør. Som hun sier: ”Utover det teknologiske, utover det intellektuelle sinnets mest storslåtte prestasjoner, verker kropp og sinn etter å bli healet, både fysisk og åndelig. Det forutsetter at medisinen utvikler seg, at den ånder med vår ånd idet den kontinuerlig vokser seg mer uendelig. Det er på tide å akte den kroppens kunnskap som vi snapper opp gjennom intuisjonen, og søke en indre stillhet som kan støtte opp om oss.”

Mens vi venter på at fastlegen skal bli intuitiv, kan vi begynne å leve på en måte som gjør det mulig å bli intuitivt i harmoni med vår egen kropp. Vi kan følge med på hvordan det står til både fysisk og energetisk. I boken gir hun oss flere metoder som gjør det enkelt å bli kjent med vår egen kropp, med de subtile forandringene den gjennomgår. Lytt til informasjon om helsetilstanden din når den kommer gjennom i drømmer eller intuitivt, sier hun, vi kan til og med be spesielt om at det skal skje.

Gjennom sterke eksempler fra sitt eget og sine pasienters liv betrakter Judith Orloff intuisjonens rolle når det gjelder å bevare psykisk helse og følelsesmessig velvære. 
Med andre øyne er både et bemerkelsesverdig selvportrett av forfatterens reise mot aksept av intuisjon som terapeutisk virkemiddel og en omfattende betraktning over hvordan også vi kan utvikle intuisjonen vår, forbedre helsen og skape positive endringer i hverdagen.

Til toppen

Om forfatter Judith Orloff

Judith Orloff er lege og psykiater, og forfatter av bestselgerne Emotional Freedom, Positive Energy og Dr. Judith Orloff’s Guide to Intuitive Healing. Hun holder foredrag og leder seminarer om forholdet mellom medisin, intuisjon og følelsesmessig frihet, og hun har vært presentert i en rekke magasiner og fjernsynsprogrammer.
www.drjudithorloff.com

Til toppen

Utdrag

Jo lenger jeg arbeidet med kirlianfotografier, jo sterkere ble ønsket om å lære mer om det. I mer enn ett år tilbrakte jeg time etter time innestengt i fotokammeret. Uten menneskelige stemmer. Uten telefoner. Kun den fjerne summelyden fra den fluorescerende lampen over hodet mitt. Bare plantene og meg. Jeg utviklet et nært forhold til dem. Når jeg holdt hånden rett over bladene, kunne jeg føle energistrømmen som flommet gjennom dem, håndgripelige varmebølger, økt trykk og masse, en summende vibrasjon som fikk det til å prikke i håndflaten min også når jeg løftet den hele tretti centimeter opp i luften. Med åpne eller lukkede øyne – det samme skjedde hele tiden. Med øvelse lærte jeg etter hvert å fornemme disse feltene intuitivt, jeg trengte ikke å bruke hendene i det hele tatt. Ved ganske enkelt å se på dem kunne jeg helt nøyaktig fastslå plasseringen av bladenes utvidede grenser. Av og til så jeg en gyllen glans omkring bladene og assosierte den med følelsen i håndflaten min, men som oftest ble omfanget av feltet ganske enkelt registrert i kroppen min, en nærmest fysisk fornemmelse.

Det fantes ingen vitenskapelig forklaring på kirlianfotografiet som parapsykologiske forskere var enige i. Kanskje stemte det at det slett ikke ble tatt bilder av energifelter, men at de vakre bildene vi kunne se, ikke var annet enn skildringer av noe så jordnært som fuktighetsinnholdet i objektet som ble fotografert. For meg var dette imidlertid av mindre betydning enn de intuitive inntrykkene jeg fanget opp under arbeidet med kirlianfotografiene. Der lå den største verdien. Fotografier eller ikke – jeg begynte å stole på mine egne erfaringer.

Det var i denne perioden mye av det jeg ikke hadde vært i stand til å forklare tidligere, begynte å stå klart for meg, for eksempel den ettermiddagen på flyplassen da jeg tok inn så mye tristhet fra mannen som satt ved siden av meg, at jeg ikke klarte å konsentrere meg om tidsskriftet jeg leste. Jeg tenkte for meg selv at jeg måtte ha blitt gal, at jeg bare innbilte meg det hele. Men da jeg flyttet meg til den andre enden av rommet, forsvant tristheten. Jeg hadde alltid lurt på hvorfor det virket så healende å være i nærheten av planter og visse personer. Det var ikke det de gjorde eller sa: Det var hvordan det føltes å være i nærheten av dem. Gjennom planteforskningen min innså jeg at jeg da jeg var yngre, ikke hadde funnet på ting, heller ikke hadde jeg forsøkt å være ”ubehagelig med hensikt”. Jeg la bare merke til egenskaper ved personer som andre ikke var i stand til å oppfatte. For en intuitiv person er menneskers energifelt like virkelig som duften av vedkommendes parfyme, smilet eller den varme røde hårfargen.

Arbeidet mitt hadde bevist det jeg hadde følt lenge: Det var mer ved mennesker enn de fysiske egenskapene. En håndgripelig essens strakte seg ut fra dem. Tidligere hadde jeg ikke hatt mulighet til å få bekreftet det jeg fornemmet var sant, men nå falt en ny brikke i puslespillet på plass.

Til toppen