Særlig sensitive og kjærligheten (Innbundet)

Forfatter:

Benedicta Windt-Val (Oversetter)

Forfatter:
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 320
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: The highly sensitive person in love
Oversatt av: Windt-Val, Benedicta
ISBN/EAN: 9788202449834
Kategori: Selvutvikling
Omtale Særlig sensitive og kjærligheten

Høysensitiv kjærlighet

Eksplosivt minefelt eller rosa idyll? Det velger du selv, sier Elaine Aron.

Av Kari Kahrs

En gang i tiden var Elaine Aron overbevist om at hun led av en alvorlig karakterbrist som for enhver pris måtte skjules. Senere fant hun ut at det ikke var noe i veien med henne, men at hun var høysensitiv. Hun spesialiserte seg på området og er i dag en anerkjent autoritet på sensitivitet med flere forskningsartikler og allmenpopulære bøker bak seg, blant annet bestselgeren Særlig sensitiv som regnes som bibelen om høysensitivitet. I Særlig sensitive og kjærligheten er det nettopp dette hun legger under lupen: høysensitive og kjærlighet.

Forelsker seg intenst
Kjærligheten er fremdeles et av livets største mysterier for forskeren på sensitivitet og menneskelige relasjoner. Heldigvis. Etter mange års klinisk erfaring sitter hun imidlertid inne med stor kunnskap om høysensitive og kjærligheten. Når særlig sensitive snakker om kjærlighet, kan man ikke unngå å legge merke til dybden og intensiteten, sier Aron. De forelsker seg intenst, og de arbeider mye med sine nære relasjoner. Høysensitivitet er et normalt personlighetstrekk, det er medfødt, men nervesystemet hos høysensitive er mer følsomt for detaljer enn hos folk flest. Den største påkjenningen ved å være høysensitiv er at nervesystemet kan bli overbelastet, overstimulert og overveldet. Dette er tilstander alle kan havne i, men den høysensitive når dette punktet på et langt tidligere stadium enn ikke-høysensitive. (Se boken Særlig sensitiv om du vil vite mer om hva som kjennetegner den høysensitive.)

Må tas på alvor
Arons forskning har vist at hvis høysensitive skal lykkes med sine nære forhold - det være seg til venner, slektninger eller i et varig parforhold - må de ta sitt medfødte personlighetstrekk på alvor. Den høye følsomheten kan gjøre dem lykkelige eller ulykkelige, alt etter hvor godt den blir forstått av dem selv og dem de har et forhold til. Hun sier at den nye forskningen har gjort høysensitivitet til noe svært konkret og svært enkelt å forstå, men at det allikevel er langt igjen til at dette karaktertrekket blir tatt på alvor.

Når høysensitive ikke utgjør stort mer enn 15-20 prosent av verdens befolkning, er det rimelig å anta at resten - rundt åtti prosent - består av personer som ikke er høysensitive. Det, sier Aron, er en av grunnene til at mange ikke tar fenomenet på alvor. De som ikke er høysensitive, ser ingen forskjell og tror at alle mer eller mindre er som dem. Det hender at også høysensitive tror at de er eller burde være som ikke-høysensitive personer. Hun har sett at dette kan være en kilde til stor irritasjon i parforhold der den ene er høysensitiv og den andre ikke er fullt så følsom, ettersom begge parter mener at den andre burde være i stand til å endre atferd hvis det virkelig handler om kjærlighet.

Valg av partner
Har du valgt din rake motsetning som livspartner? Ingen grunn til bekymring, sier Aron. Selv om det kan bli litt mer å jobbe med, kan forskjellene også gjøre forholdet sterkere og lykkeligere enn forhold der partene ligner mer på hverandre. Særlig sensitive og kjærligheten handler ikke om viktigheten av å ha sammenfallende temperament. Det handler i stor grad om å bli kjent med seg selv og bli trygg på den man er. Det, sier hun, gir et godt grunnlag for å skape et lykkelig samliv.

Det gjelder oss alle at jo bedre vi kjenner oss selv, jo enklere blir det å slappe av og trives med seg selv og dermed også i samvær med andre. I Særlig sensitive og kjærligheten finner du en rekke av de testene som Aron selv benytter i sin forskning. Her er det mye å lære både om seg selv og andre når det gjelder hvorfor og hvordan i kjærlighetsforhold, og i omgang med nære og kjære for øvrig.

Ikke bare en god partner
Man skulle kanskje tro at høysensitive med alle sine gode egenskaper er de rene drømmepartnere, men, sier Aron, en høysensitiv person kan også være en dårlig partner. I forskningsarbeidet sitt har hun kunnet fastslå at høysensitive blir fortere overbelastet enn andre. Dette vil de enten forsøke å ignorere, noe som er svært ødeleggende for dem selv og som garantert vil føre til at antipati mot partneren bygger seg opp, eller de må gi uttrykk for hva de mener og står for, og dermed kanskje knuse noen av partnerens forestillinger med fare for å bli årsak til at antipatien bygger seg opp i ham eller henne. Ingen enkel situasjon for en konfliktsky høysensitiv person! For Aron sier også at høysensitive ofte er usedvanlig redde for både konflikter og nærhet.

I tillegg har mange høysensitive flere av de egenskapene annen forskning har vurdert som de farligste for parforhold: pessimisme, lav selvfølelse, depresjon, angst og usikkerhet, egenskaper som gjerne fører til at man isolerer seg. Ifølge Aron gjelder dette særlig for høysensitive personer som har vokst opp i stressende og uharmoniske omgivelser.

Frykten for nærhet
Høysensitive vil av natur vurdere alle risikofaktorer grundig før de handler. Et nært forhold til et annet menneske medfører naturlig nok en del risikomomenter: fare for å miste partneren, bli sveket eller forlatt, eller bli brukt eller kontrollert av den andre - bare for å nevne noen. Selv om nærhet høres fint ut i teorien, har alle høysensitive sine grunner til å stoppe opp og tenke seg om før de kaster seg ut i det, sier Aron, og forteller at dette kan skje både bevisst og ubevisst. Hun har også avdekket at høysensitive personer har lett for å ergre seg over alle mulige små bagateller som bare de opplever som irriterende. Dette vet de innerst inne, sier hun, og de bekymrer seg for hvordan det kan virke på partneren og dem selv. Men hvis man velger ikke å elske noen, eller bare å elske på avstand, slipper man å plages av små uvaner som nervøs hosting og fikling med nøkkelknippet, noen ekstra kilo rundt midjen eller å bli avbrutt på feil tidspunkt med feil kommentar. Men så blir man kanskje ensom?

Dårlig samvittighet
Arons forskning viser at høysensitive personer ofte tolker de mest alminnelige reaksjoner som manglende evne til å føle ekte kjærlighet, og at mange dermed mister troen på seg selv som partner. Hvis de ikke sier noe til partneren om disse irritasjonsmomentene, vil de ikke klare å være fullt ut nærværende, og føler seg dermed uærlige. Nevner de dem, frykter de (og ofte med rette, sier Aron) at de kan bli møtt med alt fra vantro over at det er mulig å være så pirkete, til sinne over at de bærer på slike følelser uten å ha sagt noe om det tidligere.

Høysensitive har ofte dårlig samvittighet for at de føler seg så smålige og lite romslige, spesielt hvis de lever sammen med en ikke-høysensitiv person som overhodet ikke legger merke til kroppslukt, nervøse vaner og uvaner, stadige avbrytelser og andre høyst menneskelige trekk.

Så velger de kanskje å opptre kjærlig og tolerant, selv om det ikke er ekte, og stenger dermed døren til en viktig del av seg selv. Da går de glipp av nærheten, og kan fort komme til å tro at det er noe galt med dem: Kanskje jeg ikke er i stand til å elske? Hva er det i veien med meg? Hva skal jeg gjøre? Elaine Aron har ett svar: Godta at du har en seriøs unnskyldning for å la deg irritere av bagateller – du er høysensitiv!

Til toppen

Andre utgaver

Om forfatter Elaine N. Aron

Elaine N. Aron har forsket på sensitivitet siden 1992 og skapte begrepet Highly Sensitive Person (HSP). Hun er utdannet klinisk psykolog ved San Fransisco Jung Institute og arbeider i San Fransisco og New York. I tillegg til å skrive bøker arrangerer hun seminarer og driver utstrakt opplysningsarbeid i sensitivitet. På norsk foreligger Særlig sensitiv, Særlig sensitive barn og Særlig sensitive og kjærligheten. Se http://www.hsperson.com Se også Foreningen for høysensitive i Norge www.hsperson.no

Til toppen

Utdrag

Det er ikke bare av ren vitenskapelig interesse jeg studerer innvirkningen det nedarvede personlighetstrekket høy sensitivitet har på kjærligheten. Jeg har følt det på kroppen, og det har gitt meg omfattende kunnskap om temaet. Mine egne erfaringer viser selvfølgelig bare noen av de mange måtene sensitivitet kan påvirke et forhold på, men de kaster likevel lys over et område av kjærligheten som har vært sterkt forsømt.

Mannen min, Art, er sosialpsykolog og temmelig rastløs av natur. Når han går tur alene, har han musikk i ørene. Men han foretrekker å gå sammen med meg. Jeg er glad i å gå alene. Og jeg kan kjøre fem timer alene i bilen uten å slå på radioen. Jeg bare tenker. Art er fantastisk under press. Det er ingen jeg heller vil ha hos meg i en krisesituasjon - han bare feier inn og ordner alt. Men han kan også gå inn i det samme rommet hundre ganger uten å tenke på at det ville bli hyggeligere der hvis han slo av det skarpe lyset og rettet på teppet. Jeg, derimot, har naturlig anlegg for å se hva som skal til for å forbedre en situasjon.

Når vi er på konferanse, er han sammen med folk fra frokost til klokken to om natten. Han går fra gruppe til gruppe og prater. Jeg hører på innleggene, og kanskje jeg spiser middag sammen med ham eller blir med ham i et selskap, men for det meste er jeg på rommet mitt, går en tur eller sitter fordypet i samtale med en annen einstøing. For Art er enhver handling åndelig. Hverdagslivet er hellig. Jeg lengter alltid etter å være for meg selv og føler meg dratt mellom ytre krav og den rike, åndelig tiltrekkende verdenen jeg bare finner når jeg går inni meg selv.

Begge arbeider seksten timer i strekk hvis vi må. Jeg kan ikke fordra det, han synes det er greit. Når jeg går og legger meg, er jeg lys våken, altfor overstimulert til å sove. Han legger seg ved siden av meg, og etter tredve sekunder sover han som en bjørn om vinteren.

Art drømmer ikke så mye som jeg gjør. Han drømmer om glade og gode hendelser, eller om hvordan han kan organisere arbeidet sitt. Drømmene mine er overveldende og av og til foruroligende. I mange år nå har vi begge tenkt på meg som underlig intens og på ham som «uten særlig antenner». Men selvfølgelig er jeg den som har tenkt mest intenst på dette også. Jeg har vaklet mellom å se på meg selv som ubalansert og på ham som et prakteksemplar når det gjelder mentalhelse, eller på meg selv som et geni som blir plaget av en mann som er frustrerende overfladisk og uvitende. Av de to synspunktene foretrakk jeg faktisk å se på meg selv som problemet. Jeg ville så gjerne være tilfreds med mannen min. Men av og til lengtet jeg etter en dypere partner, kanskje en som kunne lede meg til Gud. Art på sin side ville nok hatt glede av en mer spontan og utadvendt ektefelle - en som var mer pratsom og gledet seg mer over livet. Men forskjellene mellom oss plaget ham egentlig ikke. De plaget meg.

Jeg var absolutt ikke fornøyd med meg selv heller. Jeg trodde oppriktig at det var noe galt med meg, men det skal sies til Arts fordel at det var en tanke som aldri streifet ham. Han likte at jeg var så intens, kreativ, intuitiv og oppmerksom på små detaljer, og han likte min evne til å tenke dypt og føre seriøse samtaler, og de sterke følelsene mine. Selvoppfattet jeg disse egenskapene som akseptable ytre tegn på en alvorlig, skjult feil som jeg hadde vært oppmerksom på hele mitt liv. Sett fra mitt ståsted var det et rent mirakel at han elsket meg til tross for denne feilen. På andre måter er vi selvfølgelig alt annet enn rake motsetninger. Og denne boken handler ikke bare om kjærlighet mellom en høysensitivperson (HSP) og en ikke-sensitiv person. Store deler av den handler om høysensitive personers kjærlighet til seg selv og hverandre. Dessuten er ikke Art utpreget ikke-sensitiv. Han misliker store forsamlinger, avskyr voldelige filmer og er glad i kunst. Han er svært samvittighetsfull og streber hele tiden etter å være i harmoni med andre og med sitt indre liv. På egentesten for HSP som du finner i denne boken ligger han på ca. 9 poeng - som er et middels resultat. Dette er faktisk ganske uvanlig - de fleste mennesker er enten høysensitive eller ikke. Og han setter stor pris på ekte kjærlighet, nærhet og intimitet. Så vårt viktigste forskningsområde har vært, og er fremdeles, kjærlighet og nære forhold.

Til toppen