Sjaman på høye hæler (Innbundet)

Min reise i et ukjent landskap

Forfatter:

og

Legg i ønskeliste

Forfatter: og
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2012
Antall sider: 208
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202392192
Omtale Sjaman på høye hæler

Danse mellom dimensjoner

Du er en lysarbeider. Ditt oppdrag er basert på dine lederkunnskaper som er tilegnet deg gjennom flere inkarnasjoner. Slik er det også med din evne til å danse mellom dimensjoner.

Av Kari Kahrs

Ordene som ble formidlet til en usigelig sliten Gro-Helen Tørum som var på felgen etter førti år på reise til seg selv, slo inn med full fysisk kraft. Hun ble som paralysert der hun satt under epletreet i hagen. Det var som om virkeligheten forsvant, som om blikket, hørselen og alle sansene ble rettet innover. Et lite sekund ble hun redd, men så vant nysgjerrigheten: «Hvem er du?» «Jeg er Metatron, din guide i universet. Jeg er deg i en annen dimensjon, din kontakt med din egen guddommelighet. Vi er ett, slik alt er ett i universet.»

Med Metatron på tråden
Med Metatrons inntreden i bevisstheten hennes kom det vendepunktet i livet hun så lenge hadde søkt. Hun oppdaget raskt at hun kunne snakke med ham hele tiden, hvor som helst og når som helst – hjemme, i bilen, på gata. Når hun var ute, gikk hun alltid med hodesettet til mobilen på ørene og lot som om hun snakket i telefonen for at andre ikke skulle tro hun var smårar. Han fortalte henne at læretiden var over og at det ikke lenger handlet om hennes egen frigjøring, men om evnen til å lede andre.

«Motstanden i livet har vært nødvendig, ingenting er tilfeldig. Din egentlige kraft kommer fram når den handler på signal fra hjertet. Du er en budbringer som må tåle motstand for å bevise sin sannhet. Alle dine fysiske plager er utslag av den innestengte kraften. Hele den fysiske kroppen er berørt. Handlingslammelsen du kjenner nå er det neste steget i din frigjøringsprosess.»

Kanaliseringene fra Metatron ble en del av utviklingen mot den Gro-Helen vi i dag kjenner som kursholder og TV-deltaker. Og sjaman.

Reiser i tid og rom
En sjaman er ifølge Wikipedia «et menneske som sammen med sin åndehjelper drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen) for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet». For de fleste av oss er sjelereiser en ukjent reiseform. Ikke minst var det slik for den i utgangspunktet skeptiske Tove Skagestad som har ført Gro-Helens livshistorie i pennen: «Litervis med kaffe er blitt drukket ved kjøkkenøya hjemme hos Gro-Helen, mens jeg iherdig har prøvd å bortforklare hennes påståtte evner med psykose, stormannsgalskap, oppmerksomhetstrang og livlig fantasi. Forgjeves har jeg prøvd å holde meg til mine strukturerte punkter og konkrete spørsmål, men som regel kom vi aldri lenger enn til punkt to på lista, før hun svevde ut i universet med meg motvillig på slep.»

Gro-Helens visjon er å bevege verden. Under arbeidet med boken beveget hun i hvert fall Tove Skagestad fra å være skeptiker til å bli nysgjerrig, til å få økt forståelse og færre motforestillinger både når det gjaldt samtaler med guider i universet, reiser med ufoer, og utflukter i tid og rom. For Tove var den største utfordringen å ta Gro-Helens univers på alvor. Hun som de fleste andre hadde problemer med å forstå og oppleve de klarsyntes verden, og det vi selv ikke sanser og forstår, kan fort virke skremmende. Lenge vegret hun seg for å skrive om Gro-Helens opplevelser, men etter å ha fulgt henne i nesten to år, på foredrag og på kurs, og sett hvor seriøst hun jobber, og – ikke minst – etter å ha foretatt en sjelereise ledet av Gro-Helen og selv opplevd at hun fikk kontakt med sin egen slekt på den «andre siden», var det gjort. Det ble bok.

Beina på jorda, hodet i himmelen
Som budbringer fra andre bevissthetsnivåer handler Gro-Helen Tørums oppgave om å formidle kunnskap fra våre forfedre. Det strekker seg langt tilbake – hun har en klar opplevelse av Atlantis som opprinnelsesstedet til nåtidens mennesker. Erfaringen fra tidligere liv på et atlantisk bevissthetsplan gjør at hun kan vekke til live gjenkjennelser og livserfaringer som ligger nedfelt i oss mennesker. Gro-Helen forteller at mange blir redd henne fordi de tror at hun ser tvers igjennom dem. Det gjør hun ikke, men hun ser dem, som hun sier. Fordi hele sanseapparatet alltid er skrudd på for fullt, oppfatter hun sterkere hva folk føler enn det de sier. Hun ser hvem de egentlig er og hvordan de har det. Ofte kjenner hun andres smerte på sin egen kropp.

Og hun kan heale. Hun sier at healing handler om én ting: å gå inn i andres energier. Hun kan like gjerne heale en som befinner seg på den andre siden av jordkloden som en som sitter hos henne. Energi beveger seg utenfor tid og rom. Derfor er det ikke nødvendig med fysisk tilstedeværelse for å sette energien i bevegelse.

Hva ser hun?
Når hun ser menneskene på «den andre siden», ser hun dem i form av små svevende partikler som beveger seg mot en fast menneskeform som er gjenkjennelig for oss. Fordi de ønsker å vekke gjenkjennelse både gjennom form og uttrykk, viser de seg for henne i den formen som er gjenkjennbar for den som ønsker kontakt. For den klarsynte er dette som å møte et fysisk menneske, selv om hun ikke ser dem med sitt fysiske blikk – hun opplever dem som bilder i hodet, og sanseapparatet overbringer signaler som hun forsøker å formidle.

Det er ikke vanskelig for dem som befinner seg på «den andre siden» å vise oss oppmerksomhet, og vi trenger ikke å være redde for å ta kontakt. Når hun påkaller dem, beveger de seg inn i hennes energier og nærer seg på dem. Det krever ingenting av dem, men for henne tar det på kreftene å holde dem i vår dimensjon. Frykten for slike møter finnes ikke hos dem på den andre siden, den finnes bare i oss som fortsatt lever her på jorden.

Varsle eller ikke varsle?
Hva gjør man når katastrofebilder dukker opp på ens indre skjerm? For noen år siden fikk Gro-Helen Tørum opp bilder av et skjelv i Nordsjøen. Hun så en enorm bølge skylle over en oljeplattform. Det var tydelig at dette handlet om et jordskjelv, ikke bare et kraftig uvær. Hun forsto at det kunne ende i katastrofe, og så det som sin plikt å varsle om det, selv om hun var redd for å bli latterliggjort ettersom synet ikke kunne dokumenteres. Hun ble tatt på alvor da hun ringte oljeselskapet og varslet om at de måtte være på vakt og spesielt sikre helikopteret. Det gjorde inntrykk da hun beskrev helikopterplattformen i detalj. Jordskjelvet kom ikke da hun trodde det ville skje, men hun er sikker på at det kommer.

Allerede i 2002 så Gro-Helen Tørum tsunamien i Thailand, to år før den rammet. Også jordskjelvet utenfor Japan vinteren 2011 lå lenge som en tung ubalanse i henne. Hun sier at det er svært slitsomt å motta slike budskap, for det oppleves som om en høyere bevissthet fjerner oppmerksomheten hennes fra det livet hun lever her og nå. Fordi store deler av henne blir stilt til disposisjon et annet sted, blir hun uvel og får feber. Det er krevende og ikke til å unngå, men det er blitt bedre med tiden. Hun har lært hvordan hun selv kan styre det som skjer. Hun kan si fra når det ikke passer, når hun vil reise i tid og rom, og når hun er klar til å ta imot og formidle informasjon og opplevelser fra den andre siden.

Men beslutningen om å leve eller dø ligger utenfor hennes mandat. Hun vet bare at hun visstnok skal være her veldig lenge.

Til toppen

Andre utgaver

Sjaman på høye hæler
Bokmål Ebok 2012
Sjaman på høye hæler
Bokmål Heftet 2014
Om forfatter Tove Skagestad

Tove Skagestad har i en årrekke jobbet som frilansjournalist ved siden av å være skuespiller ved Det Norske Teatret og er nå forfatter på heltid. Hun har vært opptatt av å skrive om mellommenneskelige relasjoner og har utgitt bøkene Hva med meg, da? Når partneren blir syk og Se meg! Å vokse opp med syke foreldre. Hun har også utgitt Tro, håp og revolusjon om møtet med en iransk kvinne. www.toveskagestad.no

Gro-Helen Tørum har lang erfaring innenfor næringslivet som coach, bedriftsrådgiver, leder, hodejeger og selger. De siste årene har hun arbeidet som medium og klarsynt for TVNorge i programmene Åndenes makt, Den andre siden og Fra sjel til sjel. Hun er en populær kursholder og tilbyr kurs hos Life Art Academy. www.grohelentorum.no

Til toppen

Utdrag

Dagbøkene til Gro-Helen om hennes indre reise utfordrer meg både som leser og forfatter. I det ene øyeblikket opplever jeg å sitte med et unikt materiale i hendene, i det neste opplever jeg dem som et rent fantasiprodukt. Motstridende følelser river i meg. Fascinasjonen og frustrasjonen, nærheten og avstanden, det forklarlige og det uforklarlige.
Bare ordet sjaman gir en oslojente som meg frysninger på ryggen. Det forbinder jeg med svart magi, kvakksalveri og sjarlataner. Jeg leser at begrepet sjaman kommer fra det tungusiske ordet šamán som betyr den som har kunnskap, og at sjamaner opptrer som bindeledd mellom menneskene og åndene, inkludert forfedrenes ånder.
Arkeologer har funnet bevis for sjamaners virksomhet mer enn 30 000 år tilbake. Hvorfor har jeg da så vanskelig for å akseptere at de fortsatt finnes blant oss, også som moderne varianter på Nordstrand? Bør jeg involvere meg direkte for å få en større forståelse av hva hun holder på med?
Skal jeg utfordre henne til å formidle kontakt med min døde far, som jeg var så nært knyttet til? Jeg grøsser av tanken, men jeg innser at hvis jeg selv opplever Gro-Helens evner som medium, blir det lettere for meg å tro på det.
Jeg har jo sett hvordan hun jobber i TV-programmene ”Åndenes makt” og ”Fra sjel til sjel”, men jeg kan likevel ikke få meg til å ta det helt seriøst. Hvor mye har hun fått vite før opptak? Har hun googlet personene hun skal møte? Hvor mye leser hun ut fra folks kroppsspråk og svar?
Når jeg nå utfordrer henne til å ta kontakt med min far, vet jeg at jeg gir henne en vanskelig oppgave. Det handler ikke bare om min egen skepsis, men også om hans. Jeg tviler sterkt på at min far vil stå først i køen på ”den andre siden” for å koble seg på et medium. Tvert imot, han vil nok holde seg langt unna enhver slik form for kontakt.
Og ganske riktig! Gro-Helen nullstiller seg, går inn i en meditativ tilstand og rydder unna mange uvedkommende bilder som kommer opp, men hun får ikke kontakt med faren min. Jeg småhumrer inni meg. Det var jo det jeg visste!
Etter en stund får hun opp en liten mann med mage og tynt hår. Hvem er det? I alle fall ikke faren min, der gikk hun rett i baret. Jeg kjenner ingen som passer til den beskrivelsen, men Gro-Helen lar seg ikke affisere. Hun påstår hardnakket at jeg må vite hvem han er, for han er så veldig opptatt av å få kontakt.
Først når hun forteller flere detaljer om hvordan han ser ut og hva han gjør, skjønner jeg at det må være min morfar. Jeg husker ham dårlig, for han døde for mer enn førti år siden, men jeg kjenner likevel igjen hennes beskrivelse av ham.
Etter som Gro-Helen beskriver flere av min mors nærmeste slektninger i detalj, får jeg frysninger. For alt stemmer! Hun forteller at deres energier har kommet til henne, fordi de har et så sterkt ønske om å formidle til min mor at de har det bra der på ”den andre siden”, og at de vil ta imot henne når den tiden kommer.
Jeg grøsser når hun i detalj forteller hvordan min mormor døde etter et dramatisk sykeleie da moren min bare var fire år. Hvordan kan dette forklares? Hun kan definitivt ikke ha googlet det. Likevel stemmer alt, ned til den minste detalj. Hele natta blir jeg liggende søvnløs. Jeg føler meg ille til mote, ja nærmest dum. Det er ingen god følelse å måtte akseptere noe jeg ikke tror på, men jeg kan jo ikke fornekte det jeg selv har opplevd! 
Skal jeg tørre å fortelle andre om denne opplevelsen? Mine venner må jo tro jeg enten er blitt gal, eller at heksa fra Nordstrand har kastet svart magi over meg og frarøvet meg all sunn fornuft og enhver evne til logisk tenkning.
Og ganske riktig. Det er som å møte seg selv i døra, når jeg hører mine venners kritiske kommentarer til det jeg forteller. Slik jeg selv har trukket i tvil andres opplevelser i ”Åndenes makt og ”Fra sjel til sjel”, trekker de nå i tvil det jeg har opplevd. De påstår at dette var noe jeg innbilte meg, at jeg hadde gitt Gro-Helen mange ledetråder uten at jeg selv var klar over det, og at jeg fargela historien ut fra mine egne følelser og tanker.
Min troverdighet blir trukket i tvil! Med ett skjønner jeg hvor frustrerende det må være for Gro-Helen å ikke bli trodd, og hvor belastende det må være å være talskvinne for noe andre ikke forstår. For meg er det nå ikke lenger mulig å tvile på Gro-Helens ever som medium, uansett hva andre måtte mene. Nå lurer jeg ikke lenger på om hun ser dem på ”den andre siden”, men hvordan hun ser dem.

Til toppen