Alt om våre mindre kjente indre organer!

Organer i lange baner (Innbundet)

Våre undervurderte organer, hvordan de kommuniserer og hva vi kan lære av dem

Forfatter:

og

Mette-Cathrine Jahr (Oversetter)

Forståelig og underholdende om kroppens finstemte maskineri, og hvorfor vi bør lytte til alle instansene mellom hodet og tærne!

Hovedbok Avbestill Avbestillingsfrist 28.01.
Forfatter: og
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 216
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Originaltittel: Leber an Milz
Oversatt av: Jahr, Mette-Cathrine
ISBN/EAN: 9788202626457
Kategori: Familie og helse
Omtale Organer i lange baner

Bli kjent med kroppen din!

Du vet hvordan du ser ut på utsiden. Men kanskje ikke hvordan du ser ut på innsiden, og hva som foregår der til alle døgnets tider?

Du har sikkert fått med deg at tarmen snakker med hjernen, og omvendt. Men dette er langt fra kroppens eneste samtalepartnere. Leveren snakker med milten, lungene med hjernestammen, halsen har en relasjon til hælen og halebeinet har mye å si for kroppsholdningen. For å nevne noe av den fascinerende informasjonen denne innholdsrike boken byr på.

«Vi lever i en tid der synet på kroppen begynner å endre seg,» sier forfatterne. «Fremfor alt er det ting som tyder på at vi er mer enn bare materie.» Det er vanskelig å avvise dette, og like vanskelig å betvile at «mennesket består ikke bare av kropp, men også av sjel og ånd, av bevissthet, […] og det ser ut til at vi har større innflytelse på den fysiske kroppen vår enn vi tidligere har trodd.» I et spennende kapittel om epigenetikk – at vi ikke blindt arver en sykdom; vi kan være arvelig disponert, men gener kan skrus av og på, skriver forfatterne at «forandrer vi holdningene våre, har det en tendens til å forandre kroppen og genene.» De refererer til cellebiologen Bruce Lipton som med holdninger også forstår tanker og følelser.

Ansvar for egen kropp
«Forestillingen om at ‘guden i hvit frakk ved fotenden av sengen’ forteller hva som feiler meg, hva jeg kan gjøre, og hva sjansene er for å blir frisk, har gått ut på dato. Pasienten skal først og fremst forstå og dernest være med og bestemme hva som skal skje med ham eller henne. Dette er den riktige veien å gå. Vi er selv ansvarlige for vår egen kropp.»

Forfatterne trekker frem mye mange av oss kanskje ikke vet eller tenker over, som at blindtarmen kan ha betydning for immunforsvaret, at plattfothet kan gi smerter i skuldrene, og at galleblæren er «embetsmannen» som utfører «generalens», leverens, ordre. Tappet for energi? Det kan skyldes en svekket milt. Kroppen vet hva den trenger, og den forteller deg det, sier forfatterne. De håper at boken vil øke respekten din for det kunstverket de anser kroppen som.

Alt er forbundet med alt
«Kroppen vår er en konstruksjon der små tannhjul griper inn i hverandre. Henger et av dem seg opp, slik at det ikke lenger går fort nok eller svikter helt, kan det få konsekvenser for hele organismen.» Slik er det, mener forfatterne, men slik tenker vi sjelden. Vi fokuserer gjerne på det og bare det aspektet ved helsen vår vi ønsker å forbedre. Isolert oppmerksomhet på ett enkelt område tar imidlertid ikke hensyn til kroppens egentlige behov.

Først når vi forlater «bokstenkningen» og går inn for å forstå hva som er den underliggende årsaken til en lidelse, og også forholder oss til at det tar tid å bli frisk – fordi mange tannhjul er involvert i de fleste lidelser – tar vi hensyn til kroppens egentlige behov. For en fullstendig og helhetlig forståelse for funksjonene og prosessene i din egen kropp, legger de til, vil denne boken være god begynnelse.

Ånd og sjel
«Vi ville gitt et ufullstendig bilde om vi bare konsentrerte oss om det fysiske,» sier forfatterne. Ånd og sjel var en viktig del av livet i mange hundre år før opplysningstidens mekanistiske verdensbilde tok over (ca. 1700) og gjorde tro til overtro og opphøyde det målbare og beviselige til dogme. Sjel og ånd var ute. Materien var alt. 

«Men i de siste tiårene har ånd og sjel igjen blitt en viktig del av livet for stadig flere,» sier de og betrakter organenes funksjoner fra skolemedisinsk ståsted så vel som fra alternative ståsteder som osteopati, antroposofisk medisin og de flere tusen år gamle østlige tradisjonene ayurvedisk medisin og kinesisk medisin. I sistnevnte «har blant annet alle følelser energetisk virkning, noe vitenskapen ofte ikke kan sette seg inn i og dermed forstå, men som gir medisinske resultater». Til sammen vil dette gi deg en dyp innsikt i og kanskje også en ny forståelse av kroppens organer og strukturer. 

Du er gift med kroppen din, til døden skiller dere ad. I motsetning til i livet ellers, er skilsmisse utelukket. Det er viktig å gjenkjenne partnerens behov for at cellene i kroppen skal kunne kommunisere godt med hverandre. Bak i boken finner du en rekke partnerøvelser – enkle fysiske aktiviteter som stimulerer kroppens organer. Et lykkelig og langvarig ekteskap krever en som sørger for at helheten har det bra. Og det er deg!

Til toppen

Utdrag

FORSTÅ KROPPEN BEDRE: PERSPEKTIVER FRA TO VERDENER

Lev sunt, hold deg i form lengst mulig, spis riktig – vi lever i et samfunn som er utrolig interessert i liv og sjel, i sykdom og velvære. Men for det meste er vi bare opptatt av visse aspekter uten å tenke på de indre sammenhengene. Vi kjøper bøker om vegansk kost og om hvordan tarmen og hjertet fungerer. Vi ser på videoer som hjelper oss til å få sterkere rygg- og magemuskler og går på yoga. Vi går på fastekurer som strekker seg over flere dager og følger avspenningsprogrammer eller smører oss med peelingkrem. Får vi vondt i øret, tar vi et middel som skal virke hurtigst mulig. Er musklene skadet, løper vi til fysioterapeuten.

Men hvis vi bare er opptatt av kosthold eller idrett, bare trener utholdenhet eller styrke, bare spiser sunt, men ikke sover nok – har jo alt dette bare begrenset virkning. Kroppen vår er en konstruksjon der små tannhjul griper inn i hverandre. Henger et av tannhjulene seg opp, slik at det ikke lenger går fort nok rundt eller svikter helt, kan det få uheldige konsekvenser for hele organismen.

Kroppen er et omhyggelig sinnrikt system. Ren selvoptimalisering og isolert oppmerksomhet på ett enkelt aspekt tar ikke hensyn til kroppens egentlige behov. Men for virkelig å være helsebevisste og forstå hva som er den underliggende årsaken til en lidelse, og hvorfor det ofte tar lang tid å bli frisk, kan vi ikke drive med bokstenkning, men må tenke mye mer nyansert. Og da trenger du en fullstendig og helhetlig forståelse for funksjonene og prosessene i din egen kropp.

Denne boken er en god begynnelse. For å beskrive kroppen som den kompliserte konstruksjonen den er, var det derfor viktig for oss å betrakte organene og strukturene både sett ut fra skolemedisinen (også kalt konvensjonell medisin) og den alternative medisinen. Disse to utfyller hverandre: Oppmerksomhet på detaljer forener seg med helhetsperspektivet. Vi ville gitt et ufullstendig bilde om vi bare konsentrerte oss om det rent fysiske og ikke tok ånd og sjel med i betraktningen. I de siste tiårene har dette blitt en viktig del av livet for stadig flere mennesker, slik det også var i Europa frem til opplysningstiden for rundt 300 år siden. I hvert kapittel finner du også avsnitt om hvordan det aktuelle temaet betraktes innenfor osteopati, antroposofisk medisin, tradisjonell kinesisk medisin (TKM) eller indisk ayurvedisk medisin som i likhet med den kinesiske er tusenvis av år gammel. Alle disse hjelper deg til å få en annen, dypere innsikt i organer og kroppsstrukturer, slik at du forstår dem bedre. I kinesisk medisin har for eksempel alle følelser energetisk virkning, noe vitenskapen ofte ikke kan sette seg inn i og dermed forstå, men som gir medisinske resultater. I dag ville selvfølgelig ingen være fornøyd med et urteomslag for å reparere et brukket ben. Men hvorfor ikke støtte kroppens selvhelbredende krefter med medisinske planter eller homøopatiske midler etter en operasjon under full narkose? Ved ryggsmerter er det fornuftig å få en riktig diagnose, men man bør ikke se bort fra at stressende tanker og følelser kan ha en innvirkning på tilstanden.

Vi forfattere er begge overbevist om at kombinasjonen av skolemedisin og alternativ medisin er viktig for at vi skal kunne forstå kroppen fullt ut og behandle den med omhu. Dessuten går trenden i retning av å kombinere begge disse medisinske tilnærmingene og gi pasienten en helhetlig behandling. I hvert kapittel vil du derfor alltid finne et helhetlig perspektiv i tillegg til et konvensjonelt medisinsk syn. Alt i kroppen er forbundet med hverandre, med huden som en ytre avgrensning. Plattfot påvirker ikke bare foten, men kan også gi smerter i knærne, hoftene og til og med skuldrene.

Ved første øyekast virker det ikke som om leveren og milten har så mye med hverandre å gjøre, sett fra et konvensjonelt medisinsk perspektiv, men ser man nøyere etter, kommer forbindelsen til syne: Begge ligger i øvre del av bukhulen, til høyre den store leveren, til venstre den betraktelig mindre milten. Via en vene blir nedbrytningsproduktene fra milten ført til den såkalte portvenen, der også en vene fra tynntarmen med næringsstoffer fra maten munner ut. Portvenen fører blod og næringsstoffer fra tarmen og milten til leveren som fører nyttige stoffer ut i det store blodomløpet, slik at de blir fordelt rundt i kroppen, mens skadelige og ubrukelige stoffer blir sendt videre for å bli skilt ut. Fra milten mottar leveren også det røde fargestoffet i blodet, hemoglobin, som oppstår når gamle røde blodceller blir brutt ned. Leveren bruker dette til å danne de to gallefargestoffene bilirubin (gult) og biliverdin (grønt). Gallen farger avføringen og blir skilt ut med den. I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) betrakter man kroppen som et system der alt er forbundet med hverandre – et samspill av forskjellige energier som også manifesterer seg i organer som leveren og milten. Forholdet mellom disse to kan sterkt forenklet og billedlig beskrives på følgende måte: Leveren er «generalen». Er den frisk, er det lett for oss å planlegge og ta riktige beslutninger. Galleblæren er «embetsmannen» som har ansvaret for å gjennomføre dem.

Et eksempel: I kveld har du lyst til å gå på kino.Da trenger musklene energi som magen har produsert, og som så frigjøres og distribueres fra milten (forrådskammeret). Sammen med magen representerer milten elementet jord eller «midten», forsyningsstrukturen i oss. Er milten svak, orker man ikke å ta seg sammen, og da kan leveren begynne å mase («Det ville jo vært hyggelig, da, å gå på kino igjen, jeg skulle så gjerne …»). Skjer det én gang, har leveren kanskje bare fått i seg en middag med for mye fett. Men klarer man ikke å motivere seg lenger og føler seg tappet for energi, kan det muligens skyldes en underliggende «svakhet i midten» – og en milt som forferdet protesterer mot den minste oppfordring til aktivitet.

Til toppen

Om forfatter Andrea Freund

Andrea Freund (f. 1966) er journalist, yogainstruktør og naturmedisiner med særskilt interesse for helhetsmedisin. Hun skriver bl.a. for Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung.

Lucia Schmidt (f. 1982) er journalist med doktorgrad i medisin. Hun har fått priser for å skrive treffende og lettfattelig om helse og kompliserte medisinske forhold. Hun har ansvaret for livsstilbilaget til Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung

Til toppen